Vi er helt klart skyldig i ti-tolv av de mer enn 100 millioner treffene på Susan Boyle på YouTube den siste uka. Enda en gang har Britain Got Talent tatt totalt feil av en uslepen perle som har sunget fletta av dem! Paul Potts var den første i 07, og 14.april stod Susan Boyle på scenen. 47 år gammel. I sin litt gammelmodige kjole, og med ansikt som en hobbit og hodet fullt av krøller. Drømmen var å bli profesjonell sanger, forklarte hun – og dommeren Simon spurte mistroisk om hun hadde en tanke om hvorfor det ikke hadde blitt sånn enda? Publikum himlet med øynene og lo åpenlyst. «Jeg har aldri fått muligheten» svarte Susan, som skal være yngst av ni søsken og den som ble værende igjen og stelte sin gamle mor til hun døde for to år siden.
Så sang hun. Så Simon måpte… og smilte. Publikum reiste seg og klappet. Jeg griner av sånt! Og tenker på det stedet i boka der det forklares at «himmelriket» – eller Gud – ligner på «en kjøpmann som lette etter fine perler…»
Det er jo nettopp det Susan er! En perle! Ikke blankpolert og skinnende, men litt ruglete. Ekte perler er sånne som man må se på et par ganger for å skjønne verdien av. Gud er god på å se mange ganger – og finne perlene.
«Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den…» Poenget er jo at alle mennesker er «særlig verdifulle perler». Og at Gud er på intens jakt etter å finne oss for å investere i oss.
Noen «perler» er lett å finne. De fikser livet og kan masse. Vi legger fort merke til dem. Andre ganger tar det 47 år å finne perla. (For alle andre enn Gud da, for han har hele tiden visst at den var der.) Noen klarer å leve et helt liv med skjulte talenter i verdenklasse… Langt fra alle har det veldig spesielle som Susan har. De fleste av oss er ganske alminnelige, men forhåpentligvis ekte perler. Som sosialrådgiver i en videregående skole ser jeg perler hver dag. Blant elever og kollegaer. Noen skinner fort… Andre oppdages seinere. Noen har helt sikkert talenter vi så langt har gått glipp av, andre er «jevnt, gode», alminnelige mennesker…. Allikevel perler. Jeg gråter nok litt over den erkjennelsen – og ber om at hver enkelt må skjønne at de selv – og de som er rundt dem – er uvurderlige perler.
Susan ser ut til å ha bevart en drøm og et håp om en bedre framtid midt i det at hun har virket fornøyd med det enkle, uselviske livet hun har levd. En lokal journalist på besøk beskrev leiligheten hennes som «et sted med behov for oppussing og fullt av Jesusbilder». «Det er han alt kommer fra,» skal Susan ha sagt da han påpekte det siste. Kanskje var det derfor hun kunne virke så trygg? Og kanskje er det en slik livsfilosofi vi bør ha for øyet, også: Hold fast på drømmen, vær fornøyd med det livet du har – og vit hvor alt kommer fra!
Fra han som alltid leiter etter fine perler.
Tonje og Dags Blogg 