Et livstegn fra pappeskehaugen…

Jeg har alltid misunt mennensker som kan slappe av midt i rotet. Det må være en fantastisk evne å ha. Men sånn er ikke jeg. Jeg rydder først – og så slapper jeg av. Derfor må det bare innrømmes: Det er ikke jevn hvilepuls  i livet mitt for tida. Og det er heller ikke lett å samle tankene midt i pappesker og alt annet som følger med en flytteprosess.

Sånn ser det ut rundt meg i skrivende stund...

Og alt det var altså en forklaring på hvorfor det er lenge siden det har blitt blogget her i huset. Og siden dette ikke er interiørblogg der vi kommer til å la dere følge oppussingsprosessen i Håkons gate i Sarpsborg de kommende ukene, kan det hende det forblir noenlunne tyst en stund til…

Vi «downsizer» som det heter på godt norsk. Og en av de pågående debattene i den forbindelse, er om det ordet utelukkende gjelder det faktum at vi reduserer boligflata med 3 små kvadratmeter (det ble faktisk ikke mer – og vi har selvsagt mål både her og der) , eller om det også dekker  det faktum at vi nå har et par annonser på Finn.no, sørger godt for et loppemarked som går av stabelen førstkommende lørdag og i tillegg foreløpig har kjørt to relativt fyldige lass på fyllinga? Det er sånne intelligente debatter vi har hode til nå om dagen…

Vi gleder oss til å komme i hus – og til å overlate det bygget som har fylt hjemmet vårt i ni år til et ungt samboerpar som gleder seg til å flytte inn her. Vi kjenner oss ferdige med Nøtteveien nå. Det har vært en flott tid. Greit hus. Gode naboer – noen av dem har flytta før oss. Mange minner. Men ikke noe vemod. En kollega av meg spurte for en tid tilbake om det ikke var tøft å flytte fra huset mitt? En annen kollega kom meg til unnsetning: Nei, det trenger det vel ikke være. For hjemmet vårt, tar vi jo med oss…

Helt riktig. Og hjemmet vårt blir med. Mye av det. Selv om vi har lykkes med å redusere og effektivisere, synes vi. Slår tilogmed ned veggen til ett soverom dit vi kommer. Ett gjesterom er hva vi trenger. Kontorpulten havner på kjøkkenet  – som blir stort. Et eget kontor har vi ikke behov for nå som ingen av oss driver eget firma lenger.  Vi har vel aldri planlagt så nøye hva behovene våre faktisk er som denne gang. Satt opp ønskelista. Derfor er det med erkjennelse av å virkelig være velsigna, når vi ser at vi er i ferd med å få et hjem som passer vårt liv: Gjesterom, stort kjøkken, raus stue, eget gjestebad… og et badekar som jeg har savna siden vi flytta fra Oslo.