Gud-tid-relasjoner

Målet dette året var at det skulle se ut som et hjem rundt oss til det første lyset i adventsstaken skulle tennes. Vi klarte det – og det gjorde godt.

Så ble det ventetid og julebakst på nytt kjøkken. Det er blitt bra. Det har tatt oss kort tid å lande i nytt hjem. Det er helt greit å slippe snømåking og hente bilen ut av en oppvarmet garasje. Og vi elsker langbordet vi har fått på kjøkkenet. Her har vi allerede delt gode måltider, ledd, reflektert og spilt med mennesker vi setter pris på… Og flere skal det bli. Vi går inn i det nye året med håp om å få ha åpne hjerter og et åpent hjem for mennesker rundt oss. Forhåpentligvis i enda større grad enn før fordi vi har forenklet deler av livet.

Nyttårsaften er alltid en dag for refleksjon her i huset. Hvordan ble det – i forhold til forventingene – dette året som har gått? Vi har først og fremst mye å takke for. Det betyr ikke at livet er uten friksjoner eller at vi ikke konfronteres med livets sårbarhet. Vi innbiller oss at vi har nærkontakt med både livssmerten og livsgleden. Allikevel: Vi lever i et godt land. Vi har jobber vi trives med, hus å bo i, mat på bordet, overskudd, evne til å le og gråte, venner og familie som beriker livet vårt, en liten nevø som strekker armene mot oss… Jula, som omgivelsene stadig minner oss om, har vært meningsfull. Og meningsfylde er for for oss knyttet til tre stikkord: Gud – tid – relasjoner.

På denne bakgrunn går vi inn i det nye året. I takknemlighet – og med «Gud-tid-relasjoner» som en slags visjon over dagene som kommer. Vel vitende om at vi ikke har noen garantier for at livet skal forbli på plussida. Dog i visshet om at den Gud vi takker for alle gode gaver, aldri har sviktet  i de stormene livet har bydd oss på. Det gir grunn til å senke skuldrene og ønske 2011 velkommen!

Advertisements