Ikke lenger kristen?

For 5 år siden sluttet jeg (Dag W.) som undervisningskonsulent i FriBU (Frikirkens barn og unge) til fordel for jobb i næringslivet.  Det er en befrielse å ha kolleger som banner, drikker for mye alkohol innimellom og er brutalt åpne og ærlige på eget liv.  Til for 5 år siden hadde jeg jobbet fulltid i «Kristen-Norge» siden 1997 og var rimelig sliten av kulturen, snillismen og den manglende viljen til å være ærlig om eget liv og situasjonen på bedehuset eller i menigheten.

KulturAllerede i 2001 hadde vi (Tonje og jeg) tatt en beslutning om å bruke mer av tiden vår utenfor menighetsliv og den «kristne» omgangskretsen vår.  Endelig brukte jeg mesteparten av tiden min med mennesker som ikke visste akkurat hva de skulle tro på i og med at jeg begynte å jobbe i Næringslivet i 2004 og plantet en menighet som prøver å være mest tilstede for mennesker som ikke allerede går i en menighet.

Jeg opplever at mine kolleger har  klare bilder av hvordan kristne vanligvis oppfører seg og hva de skal mene. Og de har klare forventninger til hvordan en Pastor skal være.  Igjen og igjen oppdager jeg at menigheten jeg leder ikke passer inn i bildet de har av en menighet.  Jeg oppdager at mine meninger og verdier ikke stemmer med bildet kollegene, naboene og min «ikke kristne» familie har av typiske kristne meninger, politiske valg osv.  Og jeg har derfor sagt gjentatte ganger at det kanskje ikke er kristendom jeg driver med når jeg er pastor i Nedre Glomma Frikirke, eller når jeg prøver å leve som en Jesus-etterfølger i jobben min, familieliv, nabolag og ellers det som hverdagen lar meg møte.  De siste dagene har i tilegg en håndfull kristne ledere lansert organisasjonen Kristenfolket.no for å mobilisere til politisk press mot den rødgrønne regjeringen.  Det er jo ikke bare slik at jeg ikke identifiserer meg med folks oppfatning av kristne, jeg identifiserer meg jo heller ikke med mange av de som kaller seg kristne. (les mer…http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=570535)

Kanskje jeg ikke er kristen, og kanskje er ikke Nedre Glomma Frikirke en kristen menighet?  Jeg er kanskje ikke leder for en kristen gjeng, men tvertimot en gjeng som ikke helt vet hva de tror på, eller hva de skal mene om ekteskapsloven, den norske ambassaden i Israel eller andre mer eller mindre aktuelle verdispørsmål.

Vi vil tilhøre veien, være underveis, finne ut av det sammen, sammen med Gud.  Jeg synes det er vanskelig å kalle meg kristen.  Samidig tror jeg på den historiske, levende og oppstandne Jesus. Han som de bibelske forfatterne skriver om.  Han som er på vandring ute i verden, i møte med alle slags mennesker i alle slags situasjoner.  Han som er full av nåde og sannhet.  Vi er underveis fordi Han er på vandring.

I Nedre Glomma Frikirke kan hvem som helst komme som de er. Og de skal få forbli sånn – om de ikke selv ønsker en endring.  Du kan med andre ord komme som du er og forbli sånn om du vil.  Vi nekter å tre en livsførsel, politiske meninger eller betingelser for tilhørighet eller tro nedover ørene på folk.  Veien videre er uansett basert på den enkeltes egne frivillige beslutninger tatt i eget tempo.  Vi vil undervise om hva vi tror Jesus mener om våre liv, det samfunnet vi lever i og kulturen vi skaper sammen.  Vi vil si mye om det bibelen sier mye om, lite om det den sier lite om og prøve å unngå og bruke tid på det den ikke sier noe om.

SkodaI en situasjon der et produkts egenskaper ikke lenger stemmer med forventningen man har til varemerket, har man noen få alternativer.  Man kan skifte varemerke, og kalle produktet noe annet, eller man kan bruke tid på å forklare at varemerket har fått nytt innhold, ny smak og nye egenskaper.  VolksWagen valgte den siste strategien med bilmerket Skoda.  Jeg skal ikke mene noe om hva som er den beste strategien for andre, men jeg har ikke lenger ambisjoner om å endre den etablerte kristenheten i Norge fra innsiden.  Foreløpig har jeg ikke sett noen som kan klare å samle den norske kristenheten r undt en felles strategi for å endre folks oppfatning av «produktets egenskaper» heller.

Jesus er på vandring.  Jeg er underveis.  Jeg vet ikke lenger om jeg vil høre til blant Kristenfolket i Norge, men jeg hører til på Veien.  Og jeg vil gjerne gå sammen med andre som leter etter Jesus og som kanskje ennå ikke vet hva de skal tro, eller vet hvilken merkelapp de skal ha på troen sin.

Advertisements