Sommerstress eller feriehvile?

DSCN0017For et par år siden pusset vi opp kjøkkenet. I den anledning fikk vi induksjonskomfyr. Jeg har ærlig talt ikke tenkt så veldig mye på at matlagningen går så mye kjappere med den. Men da vi flytta inn på hytta vår i påsken, merket jeg  at noe hadde skjedd med meg de siste par årene… Hytta er nyoppussa, men han som solgte oss den, har satt en ganske alminnelig «gammeldags» komfyr på kjøkkenet. Da jeg skulle lage mat på den for første gang, virka den ikke! Det vil si, etter en stund gjorde den jo det. Den tok bare livet så mye mer med ro enn induksjonskomfyren hjemme.

Jeg har tenkt litt på det igjen de siste dagene. Ferielivet på hytta tvinger meg til en roligere rytme. I går oppdaget jeg f.eks at når jeg bruker vaskemaskinen her, kan jeg ikke støvsuge samtidig uten at sikringen ryker. Så mens vaskemaskinen går – og det tar jo en stund – må jeg nesten bare vente. Ikke bake, ikke støvsuge, ikke stryke… Joda, jeg kan ta skurebøtta, og jeg kan male eller holde på i hagen, men her ligger det altså til rette for ren hviletid.

Fint! Vi har alltid hatt et mål om å ta livet med ro i ferien. Derfor har vi teltet en del. For å minke muligheten for «nyttig» aktivitet. Jeg mener; Hvis du har sopa gulvet i forteltet, er liksom jobben gjort. Klokka har ofte fått ligge i kofferten, også. Mest for å minne meg på at jeg ikke trenger å ha kontroll hele tida.  Verken på tida eller livet.  Ingen vekkerklokke får ringe med mindre det er strengt nødvendig for å nå en avtale med andre.  Vi står opp når det passer oss  og spiser når vi er sultne. Komfyren og vaskemaskinen på hytta har minnet meg på viktigheten av å bevare noen av de gode vanene fra teltlivet og ta dem med inn i vår hyttetilværelse. For meg er det viktig å ta livet med ro og spare på opplevelsen av lange, lyse kvelder, varme og de gode småopplevelsene gjennom sommeren slik at jeg har «mat for vinteren». For mange år siden leste jeg en billedbok for barn om Fredrik Mus som ikke var så flittig som de andre musene når det gjalt å samle på mat i sommerhalvåret. Han samlet i stedet på solstråler, farger og gode opplevelser. Etter hvert viste det seg at Fredriks bidrag til vinterdvalen var av stor verdi også for de andre musene.

Vi har to flittige små mus som naboer på hytta. To herlige søstre som står på og jobber seg gjennom dagene. En dag her i forrige uke – da det var på det varmeste – la jeg meg med bok og lunsjpakke i skyggen på stranda. Badet, leste… og sovna på strandmadrassen. Uten klokke aner jeg ikke hvor lenge jeg var borte, men da jeg våkna, var søstrene i ferd med å skifte etter en (rask, tenker jeg) dukker to-tre meter foran meg. «Nå må vi opp og jobbe litt igjen.»  De nikket og smilte. Et øyeblikk lurte jeg på om jeg skulle ha dårlig samvittighet fordi jeg lå der jeg lå, men jeg frigjorde meg fort fra den skyldfølelsen. «Javel?» svarte jeg – med et tydelig og stort spørsmålstegn etter. «Jo, vi synes vi må det…»  var forklaringen. Det holdt ikke som svar for meg. Heldigvis! Neimen om pensjonster med fri hele året skal legge lista for min aktivitet i ferien. Og neimen om jeg skal la meg styre av andres hage- og byggeaktivitet! Joda, vi har noen prosjekter på gang, vi også. Syrinene skal beskjæres (om det er aldri så mye høysommer. Det får de finne seg i), bodrommet skal få minst ett strøk til med maling og vi skal bygge platting for sommerkosen. I tillegg skal jeg ha tid til de sakte spaser- eller sykleturene. Markblomster. Morgenbad. En neve markjordbær på veien tilbake. Lukte på de rosene som blomstrer for første gang i år. En prat med femåringen i nabohytta og venninna mi et steinkast ned. En god bok eller fem. Noen skriverier og grublerier. En spontan tur og glede over folk som stikker innom.    Dessuten skal vi ha opp ei hengekøye. Det siste; Så snart som mulig!

Advertisements