Smilets makt

På  vår stamrestauranten – vi tør kalle den det –  i Taghazout i Marokko, skjer det meste på fransk. Det kan vi lite av, og derfor har vi ikke tatt jobben med å oversette sitatene som finnes – og tidvis byttes ut, mener vi å vite – på vegger og dører i lokalet. Denne gangen fant vi imidlertid ett merket ”Mére Teresa”. Så langt strekker faktisk fransken vår seg. Nysgjerrigheten ble vekket og vi nærmest stavet oss gjennom skolefransken; ”Vi vil aldri helt kunne forstå hvor mye godt et enkelt smil kan gjøre.”

Mor Teresas egen historie er broket. Hun var et sammensatt menneske som alle oss andre, men hun viet sitt liv til Calcuttas fattige fra hun var ganske ung til hun døde 87 år gammel. Hun visste hva hun snakket om etter et langt liv i nærkontakt med hva mangelen på smil – konkret og i overført betydning – utretter der fattigdommen er bunnløs.

Jeg vil tro hun kunne supplert utsagnet med noen sterke historier. For meg holder det å tenke meg en bro til hverdagen i – for tiden – kalde Norge. Jeg er så heldig at jeg bor i et område der mange hilser – på kjente og ukjente. Møter blikk, sier noe. For litt siden snakket jeg med ei som hadde den motsatte erfaringen på sitt hjemsted; ”Det er så lite motiverende å prøve å være greie med folk og holde opp en dør eller vike i køen når en ikke engang får et nikk eller et lite takk tilbake.” Jeg er glad hun fortsatte på denne måten; ”Men vi har bestemt oss for at vi ikke vil gi oss, så vi vil fortsette å smile og åpne dører – og lærer ungene våre det samme.”

Jeg liker holdningen, og jeg tror på det å hilse – og takke. I vårt nærmiljø, der over femti prosent av innbyggerne er ikke-etnisk norske, er det tydelig at foreldre lærer sine barn det jeg vil kalle normal høflighet. Jeg observerer ofte oppmerksomme voksne og respektfulle barn, og gleder meg over at det nikkes og smiles i kassekøen. Dette vil jeg være en del av…

Fordi jeg merker hva det gjør med meg når jeg blir møtt med et smil, et blikk, en takk. Noen ganger – som mor Teresa uttrykte det –  betyr det langt mer enn den som viste meg en smule positiv oppmerksomhet nesten i forbifarta noen sinne kommer til å forstå. Det er antagelig ikke viktig heller. Det vil si; Det viktige er at vi skjønner prinsippet – og bruker bittelitt energi på å tenke gjennom det motsatte. Hvor lite det skal til for å ødelegge dagen, kanskje til og med rive opp gamle sår, ved å holde smilet, takken og den positive oppmerksomheten tilbake.

Vi kan ikke ta ansvar for andre menneskers reaksjoner. Jeg antar de fleste av oss uforvarende har såret mennesker rundt oss eller framprovosert reaksjoner som egentlig ikke var myntet på oss, men på gamle og vonde minner. Det kan vi ikke noe for. Men vi kan bestemme oss for at vi vil bidra til å gi folk en best mulig hverdag. Og vi forstår altså ikke hvor mye godt et enkelt smil kan gjøre…

Jeg inspireres av sånne spissformuleringer. Og jeg trenger dem, for jeg er en tydelig person som innimellom går rett i baret og kan både se og høres skikkelig sur ut. Ofte surere enn jeg er, men det er nå så. Jeg jobber med saken. Ikke enkelt når man er gift med en av byens mest joviale typer, forresten. Men jeg er underveis… Fram og opp. Vel vitende om at jeg kan bety en forskjell. Alt handler ikke om de store politiske linjer og perspektiver. Det meste handler om hvem du og jeg – i vår hverdag.

img_2995Vi fant et lignende utsagn under et besøk på East Side Galleri i Berlin for noen år siden. Den lengste gjenværende delen av Berlin-muren – 1,3 km lang – ble ved årtusenskiftet dekorert av et ukjent antall kunstnere og inviterer til en spennende vandring; ”Many small people who in many small places do many small things that can alter the face of the earth”, kunne vi lese – og sitatet sies å være en del av det de kaller ”afrikansk visdom”. Små mennesker som deg og meg, kan gjennom små positive bidrag i sine små nærmiljøer faktisk forandre verden.

Den store – og den lille. Med jevne mellomrom tillater vi å minne oss på viktigheten av takknemlighet også innenfor husets vegger. Mor Teresas sitat hører hjemme også der. Vi aner ikke hvilke frukter vi kan høste i eget hjem og hvordan de relasjonene som betyr mest for oss kan styrkes gjennom takknemlighet og positive holdninger. Et smil, en god berøring  eller en takk for noe helt selvfølgelig som vi ikke vil partneren eller barna som skal tro vi ikke legger merke til, betyr ikke noe bare for mottakeren, men påvirker hele atmosfæren i hjemmet vårt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.