En kaffe når du trenger det…

Hos oss er juleposten en romjulssyssel. I stedet for å skumme gjennom mailer, kort og julebrev i førjulstida i konkurranse med mye annet vi skal ha unnagjort, gjemmer vi den til freden har senket seg og alt kan leses i ro og fred.

IMG_2834 (1)Jeg hadde en medstudent for mange år siden som ga høylydt uttrykk for sin forakt for ”oppkopierte julebrev”. Henne om det. Jeg elsker disse årsrapportene om gode og vanskelige dager landet rundt. Mange av de vi har julekortkontakt med, ser vi sjelden, men de utgjør en gruppe mennesker vi delte liv, tjeneste, gleder og sorger med en gang. Det er geografien som har dempet kontakten. Noen ganger det faktum at vi ikke jobber sammen eller er engasjert i det samme på fritida lenger. Vi mangler med andre ord fellesarenaer der vi oppdaterte hverandre jevnlig på de tingene vi nå samler i våre julebrev. Det er et savn – ledsaget av en ærlig erkjennelse av at sånn er livet..

Derfor leser vi julebrev med stor glede og deler noen ekstra gode punkter eller ting vi er redd for at den andre skal gå glipp av, underveis mens vi leser. ”Fikk du med deg at….?” er en liten gjenganger. Små lesestopper som de spørsmålene sørger for, fører gjerne med seg andre minner eller refleksjoner. Fint. Jeg fylles med mye respekt mens jeg leser: Korte og lange brev med ærlige refleksjoner og lite facebook-fasade, slo det meg i år. Sorger og gleder, stolte øyeblikk og gnagende utfordringer kunne leses ikke bare mellom linjene, men på dem.

Hver fjerde juledag siden 1975 har mange fra den gjengen jeg var kristenruss sammen med i 76 møttes. Så også i år. Det er alltid hyggelig og avslappende. Vi har etter hvert lang historie sammen, og vi har fulgt hverandre gjennom noen av livets opp- og nedturer. Noen av oss møtes ved andre anledninger, men for de fleste gjelder det at det denne ene årlige gangen vi møter hverandres blikk over bordet og oppdaterer hverandre på livet. Denne gang slo ei av ”russejentene” på glasset og holdt en liten tale da kvelden var i ferd med å bli natt og det var på tide å bryte opp. Egentlig var ærendet hennes å takke vertskapet – dette arrangementet går på omgang – for gjestfrihet og mat, men så sa hun noe jeg tror var enda viktigere. Hun delte en observasjon om oss andre rundt bordet som lød omtrent som så; Denne gjengen sees jo ikke så ofte, men jeg er helt sikker på at hvis jeg ringte en av dere fordi jeg trengte noen å snakke med, kom jeg til å bli møtt på en god måte.

For en tillitserklæring til folk hun møter sånn ca en gang i året. For meg ble det også en påminnelse. For jeg tenkte litt som henne da jeg leste gjennom årets julebrev og merket meg åpenheten; Dette er folk som vet litt om livet og som det derfor hadde vært godt å møte over et kaffekrus en gang i løpet av året som kommer. For å snakke litt om livet. Deres og mitt. Tenkte jeg…

Jeg innbiller meg ikke at noen av oss deler alt i et julebrev. Det er huller i vårt ferskeste, også. Og flere ganger før. Alle nedturer og smertefulle erfaringer er ikke for alle et slikt brev deles med. Det er etter mitt skjønn både riktig og viktig. For egen del og fordi noen av livets motbakker involverer andre enn bare oss selv. Ingen av oss skal dele de de største dybdene med for mange, men vi kan bidra til å dyrke fram en åpenhetskultur der vi snakker sant om livet og ikke skammer oss over å lette på sløret til det som ikke gikk helt på skinner i året som gikk. Når folk gjør det, kjenner jeg meg invitert inn i livet deres. Og jeg håper de som har lest brevene våre gjennom årene, har opplevd litt av det samme.

Så la oss, gjennom dette året som vi nettopp har gått inn i, leve og dele eget liv, og – ikke minst være så positivt nysgjerrige på andres – slik at folk tør å ringe til oss eller spørre om ”en kaffe” om de trenger noen å prate med.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..