Lucia og hærverk

Jeg er gammel nok til å ha unnagjort barndommen med bare en Tv- kanal: NRK. Da vi etter hvert fikk  tilgang på en kanal til, var lykken var stor. Vi fikk inn Sverige! Og med det: Lotta i Bråkmakergata, Emil i Lønneberget – og Luciadagen. Jeg lærte meg at 13 desember var det viktig å stå opp tidlig. Det var verken Lucia-piker, stjernegutter eller lussekatter hjemme hos oss, men det var det til gjengjeld til overmål på svensk TV.

I går stod jeg ikke tidlig opp for å se svensk Tv selv om jeg har gjort det mange ganger som voksen, også. I går stod jeg tidlig opp fordi jeg gjør det hver morgen – og fordi jeg skulle foreta en sjelden togtur til jobben min et stykke utenfor Oslo. Oslo S er nesten som et Lucia-tog å regne med alle sine vakre lys i førjuletiden. Jeg hadde – selvsagt – tid nok til toget og kunne unne meg å tusle rolig gjennom hallene mens jeg nøt julepyntingen. Det er mye vakkert å hvile blikket på i denne tida, tenker jeg. Og 13.desember er en hyggelig milepel i adventstida, selv om jeg ikke akkurat får stjerner i øynene av denne dagen på samme måte lenger. Men den har en historie som det er verdt å dvele litt ved selv om vi må erkjenne at legendene er mange ikke alt knyttet til denne dagen er verifisert:

Vi må tilbake til 300-tallet. Sicilianske Lucia led martyrdøden 13.desember; angivelig fordi hun valgte troskap mot den Gud hun hadde viet sitt liv til framfor giftemål med en eldre, ikke-troende mann familien hadde valgt for henne. Med andre ord en historie med trekk som er svært aktuell i vår egen tid, og som bør engasjere oss utover glitter i håret og lussekatter i kurven.

No automatic alt text available.Siden navnet Lucia henspiller på «lys»,  har helgendagen til minne om henne lenge blitt markert som en lysfest i den katolske kirke. Merkedagen finnes på eldgamle primstaver, men etter reformasjonen ble markeringen nesten borte i den Lutherske kirke i Norden. I Sverige ble imidlertid dagen gjeninnført som minnedag og har blitt behørig markert siden 1893. I vårt eget land har 13.desember tradisjonelt hatt et helt annet preg. Den natten var den mørkeste av alle – og før i tida var man forberedt på at tusser og troll brukte den til å dra rundt på gårdene og sjekke at arbeidet som skulle gjøres før jul, var fullført. Var det ikke det, kunne åsgårdsreien komme å gjøre hærverk.

Det er godt den troen er lagt til side. Hvis ikke, hadde det ligget an til mye hærverk i de tusen hjem, er jeg redd. For ferdig er vi vel neppe – og vi ønsker vel heller ikke å være det enda? Vi har da fremdeles litt å pusle meg de ti dagene som er igjen fram til julaften. Kanskje skal vi unne oss å stryke et par ting av lista, også, og la Lucia-påminnelsen sitte i utover gårsdagen mens vi spør oss selv hva som virkelig er verdt å legge ned sitt liv for…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.