Rustet for dårlig føre?

Den siste uka har jeg sikra meg for vinteren. Først fikk jeg satt på vinterdekk på bilen. Jeg orker ikke tanken på plutselig å våkne en morgen til kuldegrader og glatt E6 som jeg skal skli på nedover mot Østfold. Jeg har alltid vært litt i forkant på det området – og er dypt takknemlig når radioen minner meg på at vinterdekk egentlig er best fra syv grader varmt. Gemalen tar nok flere sjanser enn meg her i livet, men på dette området har han alltid vært lojal. Da vi bodde i Sarpsborg og han kjørte mer bil enn meg, hadde vi en fast samtale den første dagen det virkelig var speilglatt eller snøen hadde kommet. På mitt spørsmål om hvordan det hadde gått, svarte han omtrent dette hvert år; ”Ja, du vet, det er meg og en til her i byen som har bytta til vinterdekk allerede, så med oss gikk det bra…” Litt ertende, og med en undertone jeg elsker; ”Det er godt du maste litt i år, også…”

IMG_2294Da vinterdekka var vel på forrige uke, dro vi på hytta og avsluttet sesongen der. Det betyr å rydde vekk utemøbler, kaste sommerblomster, tømme veksthuset og få unna annet hagearbeid som hører høsten til. Og stenge vannet. Det siste er det mest presserende. Jeg orker nemlig heller ikke tanken på å legge meg en kveld etter å ha sjekket yr for så å finne ut at det er fare for frost en times kjøring unna. Derfor er vi litt i forkant, der også. Selv om jeg må innrømme at det føles en smule rart å stenge vannet og tømme kasser med sommerblomster i (nesten) fullt flor når gradestokken viser atten grader.

Jeg tenker med andre år framover. Vet at bil uten vinterdekk og sommervann i rørene kan få konsekvenser jeg ikke vil ha. Begge deler kan bli dyrt… Det er en slags investering i å sørge for at bilen er godt skodd og hytta klar til å ta imot en skikkelig kald vinter.

På samme måte tror jeg det går an å investere litt i selve livet. Prøve å tenke litt i forkant. Vi vet jo at det kommer både glatte veier og vinternetter. Går det an å sikre seg?

Ingen av oss kan hindre veiene i å bli glatte eller kulda å komme, men vi kan altså foreta oss noe som gjør at det blir tryggere å kjøre og hindrer vannrørene i å fryse. Det gjør at jeg bekymrer meg mindre, og det kommer godt med. Som en gammel kollega sa noe ubeskyttet til meg for mange år siden da hun mente jeg drev med unødig bekymring; ”Det der må du slutte med, for hvis det skjer trenger du å ha krefter til det som kommer…” Hun hadde et poeng. Bekymring tærer på kreftene, og skulle det jeg innbiller meg at jeg forbereder meg til ved å bekymre meg, skje, trenger jeg helt sikkert krefter til å stå i det.

Vi kan altså gjøre noen investeringer for å møte motgang og takle press bedre, men ikke rigge for et friksjonsfritt liv.

For en del år siden fortalte Dag alle som ville høre på at vi var inne i vår beste periode som par. Jeg overhørte det et par ganger og dristet meg så til å kommentere det og spørre om han hadde lyst til å høre hvordan jeg hadde det? Det hadde han, og vi fikk noen gode og nyttige dialoger om forholdet vårt. Dag pleier fortelle om dette når vi har samlivskurs – med et smil om munnen; ”Det viste seg jo at jeg var ganske alene om å være inne i vår beste periode, men vi brukte tid på å rydde i frustrasjoner og gleder. Og så gikk vi inn i det som ble en veldig god periode.” Der og da visste vi ikke at vi egentlig rigget for en skikkelig fimbulvinter. Ikke oss i mellom, men rundt oss. Vi fikk anklager mot oss som berørte deler av Dags jobb, folk vi trodde var gode venner snudde oss ryggen, og vi hadde det skikkelig tøft. Men vi hadde det bra. Sammen. Det gjorde hele forskjellen, og vi kom gjennom det med helsa i behold, litt klokere og uten bitterhet.

Kall det gjerne flaks at vi hadde ”skiftet til vinterdekk” i tide den gangen. På den annen side har vi altså en ukentlig kveld som kan brukes til nettopp de samtalene som tar litt tid og rydder litt i forholdet om ting skurrer. Eller til en date der vi bare bygger videre på alt det gode i relasjonen vår om det blomstrer. Trofasthet mot den avtalen gjennom tjuefire år, er den viktigste investeringen i vårt forhold.

Både som par og som enkeltmennesker trenger vi å tenke gjennom hvordan vi kan legge opp en hverdag og et liv som kan hjelpe oss å vare lenge. Mennesker er forskjellige, og jeg tror hver enkelt må tenke gjennom hva som er viktig for seg. Et område som gjelder oss alle, tror jeg imidlertid er spørsmålet om hvordan vi legger opp tiden vår. Selv om vi tappes og lades forskjellig, arbeidskapasitet er ulikt fordelt osv. For meg har det vært viktig å sette av fridager og frihelger tidlig for å sørge for å gi meg selv pusterom. Det er en investering. Dessuten spiser jeg D-vitaminer hele året fordi jeg ikke er så glad i vinterens mørke, og sørger for å ha veiledere rundt meg som jeg kan lufte små og store utfordringer med.

Ingen av delen gjør livet problemfritt. Men det gjør det litt lettere å komme seg framover. Som vinterdekk den delen av året da det er påkrevd…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.