…Forbigåes i stillhet?

Da vi hadde vært gift i ti år, samlet vi tre gode vennepar rundt spisebordet hjemme hos oss. I over tre timer spiste vi god mat, samtalte om livet, lo og holdt bordtaler for hverandre. Det ble en spesiell kveld uten at jeg helt vet hvorfor, men i årene etterpå har vi jevnlig kommet tilbake til den.

Vi er ikke så ”flinke” til å holde selskaper på alminnelige bursdager, gemalen og jeg. Runde tall og andre merkedager markerer vi imidlertid gjerne.. Noen ganger med få – andre ganger med flere gjester. Hver gang blir erfaringen til ”karameller” vi suger på lenge på i ettertid. Vi inspireres og koser oss når andre markerer sine dager, også. Sist lørdag var vi i sølvbryllup hos et nært vennepar, og seinere i høst skal venners runde tall markeres. Det blir fint. Synes vi.

Vi gleder oss alltid til den typen selskaper – og jeg taler gjerne. Gemalen er ikke så god på festtaler, sier han, og det tror jeg faktisk han har rett i. Det blir lett veldig alvorlig og med et visst seminarpreg. Derfor er det som oftest jeg som er ”oss” i slike anledninger. Jeg liker å heie på folk. Takke dem for hva de betyr. Dele hyggelige minner. Peke på deres gode egenskaper – og ta fram et par mindre flatterende sider ( vi har jo alle de, mener jeg) for balansens skyld.

Den siste ferieturen vi hadde med mine foreldre, ble tilbragt i leid hytte på den svenske vestkysten. En uke i fint vær ga gode minner. De beste ble til da vi fire samlet oss rundt bordet i kveldingen. Vi visste nok at det ble siste gang, både Dag og jeg. Vi gjorde oss på enkelt hyttevis flid med maten og unte oss god vin i små slurker.

Sverige mamma og pappaDa det første måltidet i ferien nærmet seg slutten, slo min mor på glasset og reiste seg litt høytidelig. Og holdt tale… Jeg husker ikke hva hun sa, bare at vi lo og skålte. Kvelden etter gjorde hun det samme – og tredje kvelden rakte hun den usynlige stafettpinnen til min far med tydelig beskjed om at ”nå er det din tur, Jens.” Min far var på det tidspunkt ganske redusert, men han utbrakte en skål , og vi avsluttet også det måltidet med den samme følelsen av fest som de to foregående. Slik fortsatte det; hvert måltid ble avsluttet med honnør til kokken,  gode ord og en respektabel skål.

På mange språk er ordet for skål erstattet med ordene ”jeg ser deg” – og ingen hever glasset høyere enn at man faktisk kan se sine bordmakkere over kanten. Nettopp det, tenker jeg, er festens – den lille og den store, den formelle og den svært så uformelle høytidelighetens egentlige funksjon: å se hverandre. Skape minner som overlever hverdagen og blir liggende i hjertet som verdifulle påminnelser i lang tid etterpå…

Derfor vil vi slå et slag for feiringen! Av bryllupsdager og andre merkedager, fødselsdager og feriedager. Kanskje aller mest når alle egentlig vet at det vi gjør sammen nå, er en sjeldenhet. En mulighet som kan hende aldri kommer igjen…

Jeg tror min mor visste det. Hun som aldri ville snakke om verken alderdom eller død, benyttet på en måte anledningen til å sette et godt spor etter seg akkurat den sommeren. Våre venner som feiret sine femogtyve år med gode og onde dager, satte gode spor i oss sist lørdag. I det de delte noe om sin egen oppgåtte sti. Jeg tror jeg fikk gjøre det samme sist høst da jeg feiret seksti.

Derfor skal man ikke la runde dager forbigåes i stillhet. Ikke for sin egen del, selv om det er vanskelig for noen å være midt i begivenhetens sentrum. Heller ikke for andres del. Noe av det fine vi kan gi de vi setter pris på, er en anledning til å få si noe pent, gi en gave  – den trenger ikke være stor – eller i det minste møte dem med en klem i døra når de kommer og går…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.