Enebarn og andre barn

IMG_4727.jpgJeg er enebarn. Det er noen fordeler – og en haug med ulemper knyttet til det. Jeg har fått mange kommentarer gjennom årene om at jeg som enebarn sikkert var bortskjemt. Og det var jeg sikket. Omtrent på samme nivå som andre unger i min oppvekst. Mine foreldre fikk meg etter åtte år med iherdige (!) forsøk, så de var nokså forberedt på at dette barnet som endelig kom, antagelig ikke kom til å få søsken. Det var deres – og ble min – sorg. Den bekymringen førte imidlertid ikke til at de verken overbeskyttet meg eller overøste meg med alt et barn kunne ønske seg.

Mine foreldre var tvert imot svært bevisste på at jeg ikke skulle bli et bortskjemt enebarn. Sånne bestemmelser kan få noen artige konsekvenser. Jeg måtte for eksempel spise alle typer mat; inkludert omtrent det eneste jeg protesterte mot, nemlig får-i-kål (som mine foreldre selvsagt elsket). Det er få som har spist mer får-i-kål med snørr og tårer enn meg… Dessuten måtte jeg alltid spare til minst halvparten av det ting jeg ønsket meg, kostet. Piano, for eksempel. Selv om sannheten nok egentlig var at mamma ønsket meg det mer enn jeg gjorde. Pianokarriéren ble deretter…

På den annen side skal det ikke underslås at jeg fikk oppmerksomhet, støtte, leksehjelp og muligheter. Da mine foreldre ble borte, var jeg alene om å arve dem. Alt det hører hjemme på pluss-sida. Før vi kom så langt, var jeg – sammen med Dag – imidlertid alene om ta ansvar for dem i deres alderdom. Det var krevende å ikke ha søsken å sparre med – og før det en relativt tung bør da min gamle mor sammenlignet vår besøksfrekvens med venninnens fire barn som alle bodde så og si i nabolaget. Vi på vår side, bodde et godt stykke unna. ”Dere fikk bare ett barn og jeg kan ikke prøve å agere som om jeg er fire,” husker jeg at jeg sa en gang. ”Det har du helt rett i, ” sa faren min. Han var rasjonell og nøktern. ”Jammen, vi ikke ikke til mer,” klaget mamma. Det var ingen som tvilte på at hennes drøm var en barneflokk hun aldri fikk, og jeg følte at jeg måtte prøve en mellomting av trøst og realitetsorientering; ”Jeg vet det, men nå er faktum at dere fikk bare meg, og det må både du og jeg leve med…”.

På den tiden den kommentaren falt, var mine foreldre ganske oppegående. Noen år etter var behovet for besøk og oppfølging betydelig større, og jeg husker at jeg sukket til Dag om at det hadde vært fint om det hadde vært flere til å dele på det. Han hadde et poeng i det han svarte; ”Joda, men vi sparer nok en del krefter på at vi slipper å ergre oss over søsken som ikke stiller opp. Vi vet hvem som tar det, liksom…” Og det er jo også et poeng; det er fordeler og ulemper med det meste her i verden.

Nå skal ikke dette handle om gamle foreldre, men om noe smart foreldrene mine gjorde i møte med meg som jeg er veldig takknemlig for, og som jeg skulle bli voksen før jeg skjønte var til stor fordel for dem:

Det var svært sjelden at jeg som barn og yngre tenåring var alene på ferie med mine foreldre. De sørget for at jeg fikk ha med meg en venninne. ”To er som ingen” pleide faren min å si om det – henvist til at jeg alene på tur var nok adskillig mer krevende for de voksne enn det var om jeg fikk ha med meg ei venninne. At det betydde en ekstrautgift på noen områder, tror jeg mine foreldre mente betalte seg i at jeg hadde det hyggeligere og de fikk noe mer voksentid selv om jeg husker at de var veldig deltagende i fellesaktiviteter enten det handlet om bading om dagen eller kortspill på kveldstid. Deres bevissthet på dette området tror jeg også var viktig for min sosialisering samtidig som det demmet opp for den ensomheten som jeg tror enebarn føler på oftere enn omgivelsene kanskje forstår. I min barndom lå følelsen av alenehet der litt på lur hele tiden. Alle de barna jeg kjente rundt meg hadde eller fikk søsken, mens jeg forble enebarnet som overhørte kommentarer om at jeg nok var bortskjemt. Jeg husker at jeg gråt bittert da min nærmeste venninne fikk søster nummer to da jeg var ti år. I min verden var det dypt urettferdig, for hun hadde ei allerede – født fem år tidligere. Jeg husker også at jeg stadig repeterte for meg selv ulempene med å ha søsken, og mamma syntes det var søtt da jeg en gang trøstet henne med at det var greit at jeg ikke hadde småsøsken som ”rotet i glansbildene mine”. ”Som om du noen gang hadde noe særlig interesse for glansbilder,” kommenterte hun mange år seinere.

Vær litt oppmerksom på enebarna denne sommeren. Det er ikke sikkert de er så bortskjemte som ryktene vil ha det til, selv om enkelte foreldre dessverre former noen primadonnaer som tror de er tilværelsens sentrum. Alene-opplevelsen kan være truende og nær for mange av dem, også for de som har tydelige bortskjemt-tegn. Er dere foreldre til et enebarn og har mulighet til det, vil jeg oppmuntre til å invitere med en venn eller venninne på tur, eller planlegg deler av ferien sammen med venner som har barn enebarnet deres trives sammen med. På mine foreldres minuskonto må jeg sette at de noen ganger inviterte med ”venner” på tur som jeg ikke matchet med, men der ordningen var praktisk for de voksne. Det var slitsomt, husker jeg, selv om jeg sikkert ble utfordret til å strekke meg. Allikevel; ferie skal vel ikke først og fremst være en læringsarena verken for store eller små?

Har dere enebarn i deres nærhet, så se dem. Inkluder dem og sørg for at de finner sin plass i gruppa. Kanskje er de – barnehage-erfaring og klasseøvelser til tross – litt klønete i møte med andre barn der situasjonen ikke er organisert. Det er ikke sikkert de opplever seg tryggere og mer sett enn andre barn selv om foreldrene deres ikke har flere de skal fordele fokuset på. Og kanskje er de ikke så tilfreds med tilværelsen som man kanskje tenker. Det er forresten slett ikke sikkert foreldrene til det enebarnet har gjort et bevisst valg om å få bare en. Så hva dere gjør eller ikke gjør: Ikke spør om når nummer to kommer – eller kommenter at de må sette i gang før aldersforskjellen blir for stor.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.