Søndagstur

Før i tida – da vi hadde motorsykkel og mine foreldre fremdeles levde – var søndagstur et begrep hos oss. Det betydde tur på hjul med strategiske stopp – vi to på sykkel, eller i bil sammen med ”de gamle” – for å få lufta dem, som vi pleide å si. Så endret livet seg: Mine foreldre ble enda eldre og koselige turer ble erstattet med sykehjemsbesøk, kaffekopper på verandaen og krevende tider. Etter hvert solgte vi motorsykkelen og kjøpte hytta. Umerkelig ble ordet søndagstur borte fra vokabularet. Ikke for det, vi har nytt søndagene. På hytta eller i nærmiljøet. Gått tur rundt der vi bor, tusla på gallerier og i byens gater, eller rusla i hyttehagen og botanisk hage.

Men det var lenge siden vi har hatt søndagstur på hjul.

Helt til en helg for en tid tilbake. Gemalen hadde et oppdrag et stykke unna en søndagskveld, været var fint og jeg hadde ymtet frampå om at jeg egentlig hadde lyst til å bli med. Om ikke annet for å få litt tid i bil med min kjære. For oss har transportetappene i bil alltid opplevdes fine. Jeg vet at mange opplever det å skulle bevege seg fra sted til sted både traurig og bortkasta. Selv har jeg alltid sett på det som en mulighet. Uansett reisemiddel. Fly- og togturer er vel best tilpasset lesning, koping (hvilket betyr at man bare glaner ut i lufta…) og refleksjon. Er turene av litt lengde, er det ofte tid nok for sånt som i hvert fall jeg sjelden har ro til på korte buss- eller T-baneturer. Bilturer er ikke minst egnet for samtaler…

Det ble altså god, gammeldags søndagstur på oss den dagen. Vi startet tidlig. Lenge før vi hadde trengt – om ikke det var for at vi ville kalle det en søndagstur.

Med termos og matboks, og med pledd å sitte på, slik min nostagiske åre sier at det bør være. Jeg er alltid på jakt etter en rasteplass. Med tid nok til å ta pauser og til fundere over minner fra tidligere turer underveis; ”Kan du huske sist vi kjørte denne veien? Det må være mange år siden…?

IMG_0719Middagsstopp måtte vi også ha før vi var framme ved målet. Litt utenfor allfarvei på et sted der maten smakte hjemmelaget og var forseggjort. Så heldige vi følte oss som fant akkurat det stedet…

Det ga mersmak. Derfor vil jeg slå et slag for søndagsturen denne gang. Enten den skjer på to eller fire hjul, eller delvis på beina for den saks skyld.

Det er uansett ei god tid for den slags nå – som vår nære verden er full av markblomster og kantslåtten enda ikke er unnagjort. Når dagene er lange og kan strekkes ut i begge ender før mørket faller på. Nå når pulsen for de fleste av oss er litt lavere enn resten av året…

Nye rammer gir ofte nye perspektiver på samtalen, har jeg nevnt før. Og sånn er det. For oss som par – eller sammen med andre; barn, venner, generasjonen over oss. Nye – eller i det minste litt sjeldne – opplevelser, bringer ny tematikk til bords. Selv om søndagsturen har en verdi i seg selv fordi den kan gi gode opplevelser, er det en ofte erfart bonus at vi i etterkant har konkludert med at samtalene ble så gode. Historier fra fortida fikk en ramme de kunne settes inn i, tematikk vi ikke hadde tenkt på på en stund, kom tilfeldigvis opp – basert på en liten øyeblikksopplevelse. Mer enn en gang har jeg tenkt at vi som tok turen sammen på den måten, ble bedre kjent med hverandre den dagen…  For meg er det stort hver gang jeg i etterkant kan tenke at «i dag ble jeg jammen enda bedre kjent med mannen min… Etter alle disse årene». Når jeg tenker etter, ble mange av mine gamle foreldres småhistorier også delt på slike turer; fordi de fikk en slags krok å henge en tidligere erfaring på.

”Unngå veier med E i,” pleide faren min å si. Han var veimann og hadde mange forslag om hvor turen kunne gå. Ikke den raskete veien, men gjerne den smaleste. Og den mest spennende. Vi fikk gjerne lapper med veinummer og instruksjoner om infoskilt vi burde følge, steder vi måtte stoppe på og historier som pirret nysgjerrigheten når han ikke var med selv. I dag har GPS og minner overtatt pappas plass. Det sitter i ryggmargen på oss at vi i inn og utlandet på tur dras mot de smale veiene…

Vi har sett rare plasser og lurt på om vi i det hele tatt ville komme fram, takket være ham. Og når jeg tenker etter, har vi av samme grunn hatt samtaler med andre dybder og tematikk enn om vi hadde tatt strake veien. På mer enn en måte.

God helg! Og god tur…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.