En ekte cowboy?

0082Gemalen er ikke helt synkron med resten av landet når det gjelder vurdering av hva som anses for sommertøy… Boots er til helårsbruk og jeans duger selv om gradestokken sier noe annet. Derfor var han utstyrt slik – i tillegg til skjorte og den solhatten med litt bred brem som er varemerket hans vår og sommer – da vi dro for å møte en vennefamilie ved Dyreparken i Kristiansand for noen år siden. De hadde kommet motsatt vei dagen før og sjekket inn på det som med rette omtales som barnas hotell.

Da vi ankom var småjentene allerede på plass i bassenget – sammen med omtrent en million andre på noenlunde samme alder. Gemalen fant seg en hvit plaststol og rigget seg til på bassengkanten. Vi tre andre voksne foretrakk en litt roligere plass noen meter lenger borte, der vi satt og småpratet. Kun avbrutt av lunsjen – pizza under stekende sol – som vi fortærte i fellesskap, tilbragte min kjære hele dagen der på bassengkanten mens han responderte på den jevne rytmen av ”Dag, se på meg”. Etterpå var det guidet tur i ballongrommet – imponerende – og middag før vår lille flokk overvar en spektakulær Kaptein Sabeltann-forestilling.

Med andre ord; en innholdsrik og strålende dag.

Da kvelden var i ferd med å bli natt, forlot Dag og jeg selskapet, mens de fire – to glade jenter, far og fars venninne – fortsatte i Dyreparken dagen etter. Så dro småjentene en uke til utlandet med sin mor – før sommeren kunne regnes for unnagjort og det ble en brå retur til hverdagen for store og små.

For den yngste av jentene betydde det at hun skulle tilbake i barnehagen. I bilen på vei dit  første dag etter ferien møtte faren blikket til jenta si i sladrespeilet og spurte hva hun ville svare om noen spurte henne hva som hadde vært det beste med ferien? Han ramset opp hotell, Sabeltann, dyreparken og sydenopphold for å minne henne på at hun hadde mye bra å velge mellom. Jenta tenkte seg ikke så lenge om før svaret kom, ganske kontant:
” Pappa, det tror jeg må være at jeg har møtt en ekte cowboy!”

Det har blitt en god historie for oss i etterkant. Og en viktig påminnelse om hva som kan bety mest når alt kommer til alt og regnskapet skal gjøres opp…

Vi nærmer oss ferietid. Jeg vil ikke si et vondt ord om verken basseng, sydenturen, hotell eller parker, men det er kanskje ikke de dyre opplevelsene som setter tydeligst spor i de barna mange forsøker å tilfredstille på alle bauer og kanter når ferien skal gjennomføres? Tilstedeværelse, det å oppleve seg sett og en smule ro er kanskje vel så viktig?

Når jeg tenker gjennom mine barndomsopplevelser, er et av de bildene som raskest dukker opp i min tanke meg selv sammen med en fetter, sittende på benken under mormors kastanjetre der hun serverte hjemmelaget saft i litt slitte kjøkkenglass. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tror det var en fredfull, god opplevelse. Og jeg tror jeg kjente at jeg hørte til akkurat der. Det neste bildet inkluderer lydene av voksne som snakket rolig sammen på den andre siden av teltduken mens jeg ikke fikk sove. Igjen: Følelsen av trygghet, samhørighet – og kanskje av at verden var god, selv om jeg antagelig ikke hadde ord for å uttrykke det som barn.

Selv om feriemulighetene og tilbudet er et helt annet i dag, tror jeg behovene – dypest sett – ikke er så annerledes. Ro, tid, saft i et glass, voksne som snakker koselig sammen og som responderer på barns ”se på meg” vil kunne gi gode ferieminner denne sommeren, også. For barna. Men også for oss voksne, fordi det åpner døra til mindre stress og kav.

Og kanskje noen kroner spart…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.