Gratisdager?

Da jeg hadde fødselsdag sist høst, våknet jeg til overraskende sjampanjefrokost i Tromsø. Denslags er ikke dagligdags i min verden, men runde tall skal jo by på litt ekstra. Og jeg fikk litt ekstra den morgenen, som jeg har båret på siden. Jeg fikk et dikt… Lest høyt av vår gode vertinne – og bevart i hjertet etterpå.

Kolbein Falkeid tar virkelig livet på kornet:

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet våres og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnellen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Han har så rett…

Det er lett å tenke at livet egentlig skal være friksjonsfritt.

Men det er jo ikke det.

”Jeg tenkte at jeg var det eneste mennesket som kjempet, men så skjønte jeg at livet selv er en kamp,” leste jeg i en bok for mange år siden. Også det har satt seg fast.

IMG_1793Begge deler minner meg på noe jeg trenger å ta med meg inn i min verden av tro, håp og vissheten om at fokuset på det som er bra hjelper oss videre og gjennom de tøffe rundene:

Det minner meg på at livets sårbarhet, møtene med det uforståelige, sorgen, smerten, opplevelsen av å bli misforstått – og alt dette andre som understreker at livet er en kamp og at dagene våre ikke er gratis – ikke bør overraske meg.

Selvsagt sjokkerer det, men jeg må med jevne mellomrom fortelle meg selv at jeg ikke må ta de gode dagene som en selvfølge. Jeg må huske på å takke for alt som er godt, si noe pent til de rundt meg, gjøre opp om jeg tror jeg har såret noen eller tråkket feil og fylle tiden på en god måte.

Gemalen og jeg hadde bryllupsdag i pinsen. Ikke noe rundt tall – og feiringen var svært moderat. Det er ikke viktig med restaurantbesøk og langstilkede roser, selv om begge deler kan være hyggelig. Men det er viktig for oss å være sammen – og markere selv noe så ”urundt” som en tjuetreårsdag – på enkelt, men meningsfullt vis. Vi valgte å ære hverandre så våre venner ”hørte” det, om de ville. På facebook. Ikke fordi vi har et ekstremt oppmerksomhetsbehov. Men fordi vi begge opplever at den andre er verdt at vi ”framsnakker” hverandre  – og for kanskje å inspirere noen andre til holde slike dager høyt. Vi synes det er trist når vi hører noen fnyse av «uviktige merkedager» eller understreke at man har ”vokst fra den slags”. I tillegg har vi den siste måneden ettertrykkelig blitt minnet på livets sårbarhet. Det gjør noe med oss. Vi tror ikke at ”hver kveld stopper på gevinst”, for å bruke Kolbein Falkeids ord.

Reklamer

En tanke om “Gratisdager?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.