Blåtur eller nedtur?

Annenhvert år planlegger en av oss en blåtur for den andre. Innenfor rimelighetens økonomiske grenser legger vi opp til en weekend – og den som tas med får lite informasjon utover om pass og eventuelt badetøy bør være med i bagasjen. Dette året var det Dags tur, og han hadde til og med markert fredagen, men avreise torsdag kveld, i kalenderen. – Langweekend, tenkte jeg – og gledet meg. Dette kunne jo love godt…

Til en gang sånn rundt påske.
– Du, den blåturen vår i april, begynte han.
–Ja, svarte jeg, – har du planlagt noe morsomt?
Han dro litt på det, og jeg tenkte fort at en gjennomtenkt plan hadde gått i vasken. Det var ikke helt sånn;
– Det er en konferanse i Stavanger den helga som jeg mener er veldig relevant for oss…

I det øyeblikket ble blåtur til nedtur for meg. Konferanse? Fag? Jobb? Skulle ikke vi hygge oss? Jeg vet jo at lite er så koselig for gemalen som jobb, og blant annet derfor er vi så strenge med oss selv på rytme og avsatt ikke-jobb-tid. Men den helga? Han mente vi kunne få til begge deler. Konferansen var jo bare ett døgn – fredag kveld pluss lørdag dagtid.

IMG_1744Jeg lot meg overbevise – og han lot seg lede til at vi tok nattoget nedover torsdag kveld. Fordi jeg argumenterte med at det var koselig, og at vi aldri hadde gjort det sammen. Det ble nok siste gangen, også. Jeg sov som en stein – og han sov to timer. Men frokosten på hotell i Stavanger ble lang og god før vi plukket opp en leiebil og var turister på Jæren før konferansestart. Den var selvfølgelig uhyre nyttig, akkurat som gemalen sa. Det ble lite tid sammen, men desto mer med gode venner før vi tok et sent kveldsfly hjem søndag kveld. Nå er en ny blåtur markert til høsten – og jeg føler vel at jeg får både i pose og sekk. Veldig fornøyd, tross alt., altså.

Hvor vil jeg? Jeg vil slå et par slag til på den samme spikeren jeg har dunka på før: Viktigheten av tid sammen som par. Minst to timer sammen alene ukentlig, er fra vår side sett et must for å bevare en relasjon god og utvikle den. I vår sirkel ( for forkalring på den, se Sirkeltrening i førjulstiden) der ”et livsvarig forhold” er sentrum og visjon, er denne ukentlige tiden plassert i må-feltet. Den årlige blåturen står ikke der. Det er en kan-ting. Det er hyggelig, byggende, inspirerende osv, men det er ikke den årlige turen som beskytter, bevarer og sørger for god utvikling i vårt forhold. Det er det den jevne rytmen med hverdagstid, måltidsfellesskap hjemme eller på stamstedet i Oslo sentrum, rusleturer og vernet tid sammen som gjør. Blåtur er det lille ekstra – noe vi definitivt kan gjøre og opplever fint, men som vi ikke for å få forholdet til å funke.

Vi møter stadig par som mener det er ”umulig” eller i det minste ”veldig vanskelig” å få til to timer ukentlig sammen. Og de har gjerne gode forklaringer på at det er sånn. Barn topper gjerne listen. Jobb og ikke-egoistiske fritidsaktiviteter følger tett på. Forleden møtte vi et godt voksent par som hadde ”tenkt på det” i femten år. – Jeg har tid, jeg, smilte han rolig, mens hun forklarte – litt heseblesende – at det var jo så mye hun gjerne ville gjøre; møte venninner og trene var to av punktene på hennes liste.

Vi er de første til å erkjenne at et ”ja” til noe, er det ”nei” til noe annet. Det kalles prioritering. Og vi vil prioritere hverandre. Fordi vi ikke tar hverandre som en selvfølge og fordi vi trives sammen. Og fordi vi vil fortsette med det. Par som sliter med å prioritere minst to timer sammen ukentlig – og ikke vil si nei til andre hyggelige og nyttige ting ( eller droppe en serie på Nettflix) for å få det til, forsøker gjerne å balansere med en hotellhelg i ny og ne. Ofte blir de hotellweekendene langt fra den oppturen for forholdet som man håper. Det er for mye som skal tas igjen; samtaletemaer som har hopet seg opp kan fort dempe gleden over både gode måltider og ditto sex.

Vi har akkurat startet på en av årets fineste måneder, spør du meg. Det spruter grønt rundt oss og vi finner fram lettere tøy. Langhelgene står i kø og vi gleder oss til sommer og ferietid. Rytmen forstyrres. Det er en tid med mange muligheter – og stor risiko i parforholdet. Vårt råd er dette; Ikke la fridager og ferie hindre den ukentlige tiden sammen. Ta fram kalenderen i løpet av helgen og marker kvelder, lunsjer eller morgenturer i pakt med sommerplanene. Ta gjerne en helg alene for to. Bytt unger med et vennepar for en weekend (eller i hvert fall en overnatting) om dere trenger barnevakt, og ha heller en stor barneflokk en annen helg.  Trenger dere en dytt for samtaletemaer, kan boka vår finnes fram igjen eller kjøpes her.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s