Lev med de grenser du har…

La meg bare innrømme det; Akkurat nå er vi inne i en slags stim. Det betyr at det skjer mye på jobben for oss begge. Egentlig litt typisk når jeg har vært så løsmunnet angående livsrytme, hvileskjær og å leve litt sakte som jeg har vært i det siste. En gammel forkynner jeg kjente en gang, pleide å si det sånn: ”Hvis du ønsker å bli fristet på et område, så bare prek om det…”

Jeg har tenkt på ham de siste dagene. Mens jeg har ryddet i kalenderen for å få tid til nytelsestingene som ikke er jobb og i tillegg gir energi, og jeg har trykket inn nei-bremsen fordi to, tre uker nå er mer enn fulle nok. Senest sist søndag stod nemlig jeg på prekestolen et sted og stilte spørsmål om hvorfor vi lever som om vi er ubegrensede når vi faktisk ikke er det?

Den satt, tenker jeg. Ikke minst hos meg selv.

Og samtidig er det ”sånn det er” i vår bransje. April – om hele kommer etter påske – er den siste intense jobbemåneden før «hagesyken» og alle fridagene i mai helt automatisk roer ned frekvensen av samlivskurs og annen undervisning i møte med det vi kan kalle frivillig sektor – og som er noe av det vi driver med.

Det betyr ikke at sabbatspraksisen som vi har skrevet om tidligere, glemmes helt, men vi må innrømme at den ikke gjennomføres 24 timer i strekk eller for oss begge samtidig akkurat disse ukene. Etter gode hviledager i påsken er det ingen krise for noen av oss, men vi liker ikke at rytmen forstyrres og logistikken er så krevende som nå.

Men så var det sagt – og erkjent.

Jeg gjør meg to refleksjoner i denne sammenhengen som jeg vil dele i det helga ringes inn og fredagstacoen tilberedes i mange hjem:

For det først: Alle går på smellen innimellom. Mer eller mindre selvforskyldt.

Selv de som har ni-til-fire-jobb og et svært begrenset antall fritidssysler, vil fra tid til annen oppleve at livet gir flere utfordringer enn man planla og liker, og den gode rytmen forstyrres. Vi andre, som har jobber som kommer litt i klumper og det inntekstnivået man har lagt opp til krever at en rir på bølgen, kan rett og slett ikke komme unna at idealet forstyrres. Vi tilhører altså denne siste gruppa. Det betyr at vi ikke kan hindre at uker som de vil har nå, er en del av årshjulet. På den annen side, bør vi kanskje kunne forberede det litt… Og passe på å unngå det der vi kan.

Vi har derfor noen ”kalender-regler” som vi prøver å følge. Her er noen av dem:
– Vi bruker en digital kalender der vi begge har oversikt over den andres aktiviteter. (Gjelder ikke detaljer om avtaler ila normal arbeidsdag, men alt som går utover det, samt reiser og «tomme» dager).
– En ukentlig kveld for bare oss to kalenderfestes tidlig. Denne flyttes ikke hvis ikke begge kan på et annet tidspunkt – kveld, lunsj eller frokost – samme uke.
– Vi merker også av frihelger og ukentlig ”sabbat”, dvs 24 jobbfrie timer, tidlig. Etter samme prinsipp som ovenfor; Frihelger flyttes kun om begge kan. (Her kan du for øvrig lese mer om  «sabbat»)
– Vi sørger alltid for at vi ser en hel kalenderuke (evt en hel måned) når vi ser på kalenderen. Det er lett for meg å fylle en ”tom” dag med avtaler som jeg unngår dersom jeg ser at resten av uka er full nok.

For det andre: Budskapet mitt sist søndag, er viktig. Vi må faktisk passe på at vi ikke lever som om vi er ubegrensede.

IMG_1642

«Dessuten har jeg et visst behov for søvn og andre aktiviteter som gir meg energi. Jeg trenger mat – og ro til å spise den. «

Bibelen bruker et godt bilde på fellesskapet og sier at vi sammen er som en kropp med ulike kroppdeler. De som har hørt meg undervise om dette, vil kanskje huske at jeg er takknemlig for handa mi, for den er så god til å gripe. Samtidig erkjenner jeg at den ikke ser… Der trenger den øyet mitt. Øyet kan nemlig se – og så kan handa gripe det øyet ser. Øyet på sin side, er ute av stand til å gripe det det ser. På samme måte som handa – eller øyet – er jeg begrenset. Jeg kan ikke alt, fordi jeg ikke skal gjøre alt. Jeg skal gjøre mitt – og andre sitt. Til sammen blir det bra. Jeg skal ikke strekke det bildet lenger, selv om det er fristende. Mine evner er altså en del av de begrensninger jeg har og som jeg skal respektere. Andre grenser jeg må respektere handler om arbeidskapasitet, for der er vi ulike. Noen mennesker klarer et høyere tempo enn meg, og noen mindre. Jeg må ha respekt for mitt. Dessuten har jeg et visst behov for søvn og andre aktiviteter som gir meg energi. Jeg trenger mat – og ro til å spise den. Dessuten tror jeg faktisk at skaperen ville si oss noe om hvordan vi skal leve og hvilke begrensninger vi skal erkjenner at vi har, når han selv hvilte den syvende dagen…

Reklamer

En tanke om “Lev med de grenser du har…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s