Påskefalsk?

IMG_3561Når dette deles – og leses – er det langfredag. ”Den dagen da det bare er trist musikk på radioen,” husker jeg mora mi kommenterte under en av våre fjellferier. Vi hadde hytte uten TV, men mamma var radiofan. Og fjellfan. Jeg er vokst opp med hyttepåsker og stinn brakke. Å være introvert på seksti kvadratmeter var en utfordring, men de gode minnene er allikevel flest. Mamma sørget for fullt hus fra ”palmelørdag” til andre påskedag. Fordelene var mange, men i en familie der det å trekke seg tilbake i køyesenga med en bok ikke var innafor, skjønte jeg i voksen alder hvorfor jeg var så sliten etter disse feriene. I mammas verden var ”sosial” og ”hyggelig” synonyme begreper. Det skulle spises, spilles, soles og gåes skitur i flokk.

Jeg ble kristen i femten-seksten-årsalderen. Da ble jeg familiens grønne marsboer. I hvert fall kjente jeg det sånn selv. Påskedagene fikk nytt innhold, og mammas kommentar om langfredag stakk og satte seg fast som en evig påminnelse om at jeg aldri fikk sagt noe om at påske handlet om mer enn påskekyllinger, egg og skirenn på påskeaften. Å være introvert på mammas hytteturer var utfordrende. Å være kristen og introvert i påsken kan i beste fall beskrives som tankevekkende.

Idealet mitt var å fokusere på påskens budskap fra dag til dag. Leve med det… Skjærtorsdags fokus på Jesu tale og dette at han – HAN, mestereren med stor M – vasket sine venner og etterfølgeres føtter. Langfredagens lidelse, lørdagens stillhet og – endelig – påskemorgens oppstandelse. Realiteten var at jeg slet med å få det til. Glemte både fotvasken og lidelsen i skiturer, kortspill og påskeegg. Følte meg falsk overfor både Gud og mennesker… Overfor Gud fordi jeg ikke strakk til i å ha tankene vendt mot den veien påsken minner oss på at han gikk – og overfor mennesker fordi jeg ikke var tydeligere på hvem jeg faktisk var: En Jesu etterfølger som så på påsken som noe mer enn dager da det var ”trist musikk på radioen”.

Jeg er litt der enda…

Jeg strever litt med påsken. Elsker den som ferie. Det er fantastisk med noen fridager på rad omtrent på denne tida da vi kan høre snøen smelte eller se snøklokkene titte fram. Det har skjedd noe under yta gjennom vinteren – til tross for at det har sett dødt ut. Enda en gang skal vi få nyte våren… På den bakgrunnen er det lettere for meg å forstå påskens budskap, også. Det som gir livet mitt dets dypeste mening og tro på en framtid som strekker seg gjennom døden, er at Jesus faktisk baner seg vei gjennom dødskreftene og sprenger seg ut av graven etter at han har tatt et oppgjør med han som med rette anklager meg og alle andre for ikke å være gode nok.

Påskens budskap er mitt håp!

Allikevel sliter jeg litt med å holde fokus. I hvert fall på langfredag. Skjærtorsdag med måltidsfellesskap og påminnelser om han som kom som alles tjener, er viktig for meg. Men jeg er dårlig på pasjon… Muligens fordi jeg vet at påskemorgen kommer. Eller fordi jeg aldri – om jeg strever alt jeg kan – med min begrensede tanke kan romme hva det virkelig kostet Jesus å bære hele verdens synd og skyld…

Jeg føler meg bare ikke så falsk lenger… Ikke har jeg dårlig samvittighet, heller. Jeg er bare så inderlig glad for at jeg får leve på noe jeg ikke skjønner omfanget av. Det takker jeg ham for …

Reklamer

En tanke om “Påskefalsk?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.