Faste og fokus

De av oss som har litt sans for gamle tradisjoner, har registrert at vi fra fastelavnsbollene (og morsdagen!) sist søndag har beveget oss gjennom blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag … uten at  de fleste av oss har opplevd det så veldig annerledes enn vanlige mandager, tirsdager og onsdager.

Men nå er vi altså i fastetiden. Jeg har så langt lagt merke til at færre av mine facebookvenner har erklært at de logger av fram til påske denne gangen – og selv kan vi melde at det ikke blir faste på bloggen vår heller.

IMG_1894Allikevel er det verdt å bruke noen minutter på denne forberedelsestiden vi nå befinner oss i. For noen er det ren humor at vi ”liksom skal faste”, mens andre har bestemt seg for at i år skal vi virkelig avstå fra noe; cola, godteri, kjøtt, Tv… og you name it. La oss bare bekjenne det med en gang; Vi er dårlige på den slags. Det betyr ikke at vi er uten refleksjon – og påsketiden, som de fleste ser ut til å anse utelukkende som noen ekstra fridager på den tiden da skiføret forhåpentligvis er på sitt beste og fjellet lokker, er verdt mange refleksjoner. For oss som tror henger jul og påske nøye sammen; Han som kom som menneske, ofret seg selv for at vi skulle få leve. Det går ikke upåaktet hen. Hele vår tro hviler på disse to høytidenes kristne opprinnelse.

I gamle dager – og fremdeles i en del kristne miljøer – var fastetidene (advent og ukene før påske) den tiden da en fokuserte for å forberede seg best mulig til å ta inn sannhetene disse høytidene hvilte på. Derfor avstod en fra fest, overdreven spising osv. I vår tid, da avsporingsmulighetene er flere, velger altså en del å avstå fra det de opplever får mye fokus i deres hverdag. Det står det respekt av. Når jeg ikke avstår fra facebook, TV, god mat osv. kan det jo være flere grunner til det: Jeg innser at jeg kan ha svak viljestyrke og være udisiplinert. Mer trolig handler det om at jeg ikke anser det som særlig sannsynlig at den tiden jeg bruker på facebook – kanskje ti minutter hver dag – neppe ville bli brukt på åndelig refleksjon i stedet. Jeg er dessuten helt klart for interessert i sport til å la TV-en hvile fullstendig i disse OL-tider. Colaen kunne jeg kanskje ofret, kaker og godteri spiser jeg uansett ikke… God mat? Nja…

Så; Alle dere som har bestemt dere for å avstå fra noe i adventstiden: Gjør for all del det. Jeg har stor respekt for sånne valg – og jeg tror det i seg selv er nyttig at vi kjenner på kroppen at vi klarer oss uten elementer vi trodde vi var hekta på. Det kan hende den erfaringen i seg selv er nok. Allikevel vil jeg minne på dette: Husk at faste egentlig handler om å avstå fra noe for å fokusere på noe annet – og viktigere. Finn en rytme på det forkuset som dere kan holde de kommende ukene.

Så til alle oss andre. Vi som bevisst ikke har avstått fra noe som helst så langt, men som allikevel har tanker om at vi ønsker å sikte inn på påsken som mer enn ekstra fridager på fjellet, ved sjøen eller i byen:
– Tenk en gang til på om det er noe du skal legge til side i ukene fram mot påske for heller å bruke tiden på stillhet og refleksjon. Å faste fra lyd som omgir en hele tiden kan for eksempel være en nyttig beslutning i så måte. Da er det lettere å få kontakt med egne tanker og eget indre.
– Hvis du deler min tro, vil jeg anbefale deg å bruke noe mer tid på å nære troen din – uavhengig om det skjer sammen med reell faste eller ikke. Jeg har ofte valgt en oppbyggelig bok med et tema jeg vil lære mer om som jeg leser på denne tiden av året. Eller kanskje du skal fokusere fasten i din bibellesning. Jeg bruker en app – YouVersion – på min telefon. Der finner jeg mange bibeloversettelser (for mitt vedkommende bruker jeg norske og engelske for å få språklige variasjoner)  og leseplaner som kan lastes ned. Det finnes flere som setter fokus på faste og påske.
– Noen av oss liker å ha noen ”prosjekter” på gang. De praktiske er mest synlige. Oppussing, hagearbeid, sparetiltak, treningsopplegg osv. La meg foreslå et annerledes prosjekt for denne tiden: Prioritering og generell forenkling.

Ta for deg kalenderen din (gjerne samme med ham/henne du lever tettest på). Hva skjer denne våren, fram til juni? Gap gjerne lenger når det gjelder noen prioriteringer, men for noen blir det fort for stort og krevende om man ser altfor langt fram. Vi setter opp ”vår kveld” for hele året og flytter heller på det om det er mulig der det kan trenges. Det samme gjelder frihelger – fordi vi jobber en del helger. Ikke alle har det sånn, men for oss med helger som lett fylles av forpliktelser, er det nødvendig å markere på sikt.
Vanligvis liker vi delmål; 3-4 måneder av gangen kan holde.

Så til selve jobben: Hva ligger i kalenderes allerede? Bli kjent med hverandres planer eller stikkord i den kalenderen dere deler. Hva betyr disse planene for deres hverdag? Er det noen tider framover som er ekstra krevende på jobben? Om dere har barn; Hvilke forpliktelser er knyttet til deres aktiviteter, og hvordan kommer vi til rette med dem Hvilke fridager har dere markert? Hvilke timer eller kvelder har du satt av til ektefellen, kjæresten eller – om du er singel – en god venn du går litt dypt med? Hvordan ser helgeplanene ut? Hva skal strykes? For begge deler aner det meg at om kalenderne ser litt glisne ut nå, er det lett å tenke at ”det får vi til” eller ”frihelger er ikke noe problem” selv om erfaringen for mange er at det fylles opp, noen ganger svært tilfeldig, og en lett står der i etterkant og tenker at ”denne tida ble vel egentlig for hektisk”. Marker nå. Ukentlige dager og minst en månedlig helg merket ”fri” eller ”ingenting”.

Hvilke mennesker ønsker du/dere å prioritere å ha tid med? Husk at det er ”lov” å være litt urettferdig. Dere trenger jo ikke akkurat utbasunere det om dere prioriterer noen på bekostning av andre som dere ærlig talt ikke ser hensikten med å bruke mye tid med. Vi hørte oss selv ofte si at vi ”skulle ha invitert…” og så gikk ukene uten at vi fikk gjort noe med det – før en av oss igjen tok til ordet for at vi ”burde” eller at ”det hadde vært hyggelig om…” Nå ser vi litt framover, bestemmer oss og sender en melding der vi starter med en dato ( eller tre) for å høre om noe passer – og lysten til et møtepunkt også er der hos mottaker.

Vi innser at i en voksenverden med litt stort nettverk er det ikke alle vi får brukt så mye tid med som vi ønsker ( og motsatt). Noen ganger er geografien også en utfordring. Men vi har noen nære og kjære på vår venne- og familieliste som vi prioriterer høyt. Dessuten endrer livet seg, og vi kan lett tenke at flytting og jobbskifter må gå på vennskapet løs. Jeg tror ikke det, men jeg ser utfordringen. En av mine nærmeste venninner og jeg hadde en gang kontor ved siden av hverandre og gikk i samme menighet. Møtepunktene var mange, hyppige og kjærkomne. Nå er livet annerledes. Vi jobber på hvert vårt sted og går i hver vår menighet. Men vi planlegger en månedlig middag der dealen er at snakker åpent om livet. Dyrebare timer for oss begge. Og vel planlagte.

Hva så med den generelle forenklinga? Å unne seg å prioritere noen venner og planlegge møtepunkter med dem, kan være en god forenkling. Det kan handle om ”burder” som bør fjernes fra tankene – eller tas tak i og gjøres om til konkrete planer. Andre eksempler på lignende ryddearbeid, kan f.eks være tanken på at jeg ”burde” gå tur litt oftere. Den udefinerte ideen i hodet sliter meg mer enn et konkret mål om to gode spaserturer i uka. Det siste kan jeg planlegge i mer detalj, gjennomføre og så glede meg over hver gang jeg har gjennomført det. Jeg kan til og med plusse på med tur nummer tre og fire på helt fritt grunnlag og bli enda mer fornøyd. At gemalen ”burde” lappa de jeansene som har ligget i en bærepose på toppen av symaskinen hans (!) i over et år, kan faktisk erstattes av handling: Enten setter han av de to timene jobben kommer til å ta, eller så hiver han bukseposen og tenker at buksene faktisk var utslitte selv om de var usigelig bekvemme. Forenkling kan også handle om å fjerne planer fra kalenderen (for eksempel fordi de blir for tidkrevende eller for dyre), kvitte seg med eiendeler som krever for mye vedlikehold (vi flyttet i leilighet da vi kjøpte hytta vår for å klare oss med en hage, og vi har erstattet en bil med medlemskap i et bilkollektiv) eller bestemme seg for andre tiltak som hjelper oss å senke skuldrene og puste ut.

Å puste ut bør være en av målene i fastetiden. Basert på at en først har pustet inn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.