Plikt eller gave?

For mange år siden var jeg på studietur til Israel. I Jerusalem bodde vi på et skikkelig fint hotell, og jeg var kjempefornøyd med rommet i femte etasje med god utsikt over byen. Men en morgen på vei til frokost, var det noe feil med heisen. Den stoppet i hver enste etasje på vei ned – selv om ingen hadde trykt på knappen. Riktig irriterende. Som den hjelpsomme person jeg er – med sterk hang til å få ordnet opp i ting som ikke virker som det skal – gikk jeg rett til resepsjonen da vi endelig var nede. ”Det er noe galt med heisen deres,” fortalte jeg vennlig; ”Den stoppet i hver etasje på vei ned.” ”Neida,” smilte han som jeg snakket til; ”Det er sabbatsinnstilling. Å trykke på heisknappen, anses som arbeid, og på denne dagen arbeider vi ikke…”

Det var mitt første møte med jødisk sabbat i praksis. Her hjemme hadde jeg hørt venner som var vokst opp i kristne hjem fortelle om merkelige ”søndagsregler”, men det gjaldt stort sett klipping, strikking og gårdsarbeid. At det var forbudt å trykke på heisknapper, var nytt for meg.

Kanskje ikke så rart etter den opplevelsen at ”sabbatsfeiring” og spesielle regler for hvordan søndagen skulle organiseres, i mange år var langt utenfor radaren min? I tillegg giftet jeg meg med en som hadde sterke barndomsminner om søndagen som en utrolig kjedelig dag da det meste av det han synes var verdt å bruke tid på, ikke kunne gjøres. Allikevel ble det altså han som tok tråden opp igjen for noen år siden. Da hadde vi begge lest mange ganger i våre bibler at ”sabbaten ble til for mennesket og ikke mennesket for sabbaten” (Markus 2,27) uten at vi helt hadde tatt inn hva det faktisk kunne bety. Jeg har tidligere skrevet her på bloggen ( Rytme trumfer balanse ) – om da vi måtte refokusere og i sterkere grad ta tilbake den hviledagen vi egentlig så på som viktig, men hadde neglisjert i ren glede over å være produktive. Etter hvert har vi begynt å kalle denne pausen – hviledagen vår – for sabbat. Noen har spurt om hva det egentlig betyr, og hvorfor vi bruker det fremmede, rare og kanskje litt negativt belasta ordet?

Av flere grunner. En av dem er å minne oss selv på at det ikke er en fiks ide vi tar oss til fordi vi ikke er sterke nok eller fokuserte nok til å være nyttige hele tiden. Selv om vi både strikker (ja, det skjer…) og trykker på heisknapper, vil vi minne oss selv på at mennesket faktisk er skapt til å leve med en rytme der vi hviler sånn omtrent hver syvende dag. Det er ikke et svakhetstegn å parkere seg selv og fokusere på noe annet enn arbeidsoppgaver – bredt tenkt. Det er godt for oss –  og ikke noe vi tar oss til uten egentlig å ha lov, slik en lett kan føle i vårt aktivitets- og arbeidsfokuserte samfunn. Å planlegge hvile er å ha respekt for menneskelige grenser. Dessuten minner det å bruke ordet ”sabbat” oss på å innholdsfylle dagen med elementer som hjelper oss å ha fokus både på Gud og oss selv – og å være litt strenge med å avstå fra arbeid, som vi begge altså lett fristes til å prioritere høyt.

IMG_1462Det betyr at vi holder oss unna mailboksen og klesvasken i tillegg til mer åpenbare arbeidsoppgaver som jobbmøter og timer med planlegging og skriverier. Så fremt vi har anledning til det, plasseres vår sabbat fra lørdag ettermiddag til søndag ettermiddag. 24 timer med tid til ro, gode bøker og filmer, måltider med venner eller for bare oss to, turer, spontanitet, utstillinger osv. Kort sagt: Aktiviteter vi slapper av med – og som bygger oss som mennesker. Ikke nødvendigvis alenetid eller partid, men tid som gir energi og ikke tapper.

Det kjennes godt. Vi synes vi holder lenger og er mindre slitne. Det gir mer enn det krever. Ikke synes vi at vi totalt sett arbeider mindre, heller. Kanskje handler det om enda mer arbeidsglede?  Eller er det sånn at en bevissthet om hvile ikke gjør at vi faktisk bruker flere timer på ikke-arbeid, men at vi er mer fokusert på at den ledige tiden fylles på en måte som gir mer krefter enn ubevisst dødtid?

For meg ser det ut til at tradisjonell norsk søndagsfeiring mistet et viktig fokus, slik at det som var tenkt som et gode, ble et sett med regler der det var lett å tenke motsatt av det Jesus faktisk sa. Hviledagen ble ingen gave, men en tung forpliktelse. Inntrykket mitt er at jødisk sabbatsmarkering gikk den samme veien, men jeg vet ikke nok om hvordan troende jøder faktisk opplever sabbaten til at jeg skal uttale meg skråsikkert om det. Sabbatsinnstillingen på heisen har jeg imidlertid aldri glemt, og den står for meg den dag i dag som et komisk uttrykk for hvile. Tradisjonen med å samle nære og kjære rundt et godt måltid, vil jeg imidlertid gjerne la meg inspirere av…

Reklamer

En tanke om “Plikt eller gave?

  1. Tilbaketråkk: Lev med de grenser du har… | Tonje og Dags Blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.