Sliten?

”Jeg tror ikke det finnes så mange late mennesker, men jeg tror det finnes en del som bruker opp kreftene sine på noe annet…” Omtrent sånn husker jeg at Gunnar Elstad – terapeuten og alles venn, han som gikk så altfor tidlig bort – en gang kommenterte arbeidskapasitet. Jeg har tenkt på det ofte siden. Fordi jeg ganske ofte møter mennesker som ikke får kreftene til å strekke til. Hva er det så som stjeler energien, eter opp arbeidskapasiteten og gjør oss så innmari slitne?

Noen vet veldig raskt hva det handler om for deres vedkommende. Regnestykket går ganske enkelt ikke opp. De har for lite ”på konto” – og forpliktelsene knyttet til jobb og organisering av en hverdag for både seg selv og de en deler hjem med, sørger for at de mentale og fysiske utgiftene langt overskrider det de får inn gjennom søvn, hvile, trening og gode opplevelser. For de som helt reelt ikke forvalter tiden på egenhånd hjelper det liksom ikke at vi andre minner dem kjærlig på at alle har ”akkurat like mange timer i døgnet”. Eller er det sånn at også denne gruppen i blant kan spørres – forsiktig, riktig nok – om det er noe med kravene til standard som kan fires litt på, eller om prioriteringene kanskje burde tenkes gjennom en gang til…? Jeg har ingen rett til å dømme andre, men jeg tror noen travle småbarnsforeldre og stressede studenter innimellom kunne tjent på å dempe forventingene til hva livet skal inneholde.

Uansett: Hva så med alle oss andre? Vi som står litt friere når det gjelder hva vi velger å bruke tid på? Hva er det som gjør at vi føler oss tomme og tappa? Hver får svare for seg, og svarene er mange flere enn de jeg kommer innpå her, men jeg synes i hvert fall å registrere at det koster krefter å holde fasaden… Både den materielle og den mentale.

Jeg tilhører en generasjon som sparte til ting. Vi ønsker oss noe, bestemte oss eventuelt for at vi skulle skaffe oss det, budsjetterte og sparte, gledet oss – og så etter en tid var sofaen, Tven , den nye (helst brukte) bilen eller hva det nå kunne dreie seg om, på plass, og vi kunne kjenne på dyp takknemlighet. I dag går ting mye fortere; man trekker kortet – og vips så har man bytta ut det man var litt lei av. Eller som man leste i et interiørmagasin at var trendy.

”Fasadekonkurransen” kalte ei vi kjenner det – men klar adresse til kjøret om å henge med på trendene, enten det handlet om klær, treningsopplegg, matmote eller forventingen om å ha strøkent hus og hage. Ikke rart folk blir slitne? Det gjelder å holde hjula i gang. Å gjøre karriere handler ikke bare om å realiserer seg selv i form av mer kompetanse å forvalte. Det gjelder å sikre en inntekt som gjør at korthuset ( og –hytta?) ikke raser sammen. Det koster å være kar…

Den andre fasaden som sliter på oss, er tendensen til å late som om vi har det supert hele tiden. Selv om alle vet at det ikke er sånn. Livet går på minst to spor for oss alle sammen. Det er gleder og opptur på den ene sida – og alt som drar oss nedover på det andre. Jeg tror en del av den slitenheten som preger tida vi lever i, skyldes at for mange bærer for mye alene. Jeg tror det er helt greit at vi ikke snakker med alle om alt som leer seg på innsida. Men noen må inviteres inn – innenfor og utenfor husets vegger.

Dag i helgekoya

I samlivsarbeidet snakker vi mye om å gå på besøk i den andres liv. Det handler om å dele drømmer og bekymringer, gleder og sorger, smått og stort med partneren. I tillegg tror jeg det er uvurderlig å invitere andre inn i livet; for eksempel en fast samtalepartner som kan lytte og utfordre, støtte og hjelpe til slik at en finner små skritt for å komme videre og får mer mot på livet.

Som 22-åring ble jeg som bibelskoleelev ”tvunget” til ukentlige samtaler med min første mentor. Jeg synes det var svært ubehagelig. Det tok meg tre måneder å forstå at det var det beste som hadde hendt meg. Siden har jeg sørget for å ha mentorer i livet mitt, mennesker som støtter, speiler, stiller til dels krevende spørsmål og hjelper meg videre. Og jeg er ikke i tvil om at det å få dele sorger og gleder på den måten, bidrar til å minke slitenheten og gi energi.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s