Bare et valg?

Vi har ikke egne unger, men har alltid kost oss med å låne og glede oss over andres. Det gjelder oss begge, men det er ingen tvil om at Dag er den som har størst tålmodighet. Derfor nøyde jeg med å være tilskuer da han spilte scoop med en av våre små venner for mange år siden. De holdt på lenge, og hun, som var omtrent fire år den gangen, bommet hver gang. Han lyktes; fanget ballen i scoopen og sendte den tilbake.

”Nesten”, ropte hun begeistret hver gang ballen unngikk scoopen hennes og hun løp for å hente den. ”Du klarte det, du”, kom det like begeistret fra fireåringen hver gang han traff. Jeg stod rørt på sidelinja og tenkte at den holdningen håper jeg hun bevarer hele livet; Selv om hun bommet, mistet hun ikke motet – og hver gang han fanget ballen, gledet hun seg utilslørt over at han fikk det til.

Vi feiret også noen bursdager med denne jenta; hennes og andres. Gleden over det hun selv fikk, var helt innafor normalen for et barn på hennes alder. Det jeg aldri glemmer, er at hun viste den samme begeistringen når andre fikk gaver; ”Å så fint, så heldig du er…” lød det hver gang bursdagsbarnet pakket opp en presang. Vi snakket om det flere ganger etterpå; ”Skulle tro det var hun som hadde fødselsdag…”

Mest sannsynlig var hun født sånn – med sin spesielle evne til å glede seg med andre, og med et slags teflonbelegg som gjorde at egne nederlag ikke festet seg så lett. Noen er det; mer positive og optimistiske enn andre.

Det kan være lett å falle til ro med at ”sånn er hun – og jeg er annerledes”, og så fortsette å bli litt sur når vi bommer på ballen og tie stille når andre lykkes. Jeg tror vi taper mye på å slå oss til ro med den tanken. Jeg tror faktisk vi kan lære oss å se det halvfulle glasset i stedet for det halvtomme. At vi kan bestemme oss for å heie på dem som treffer blink og være først i køen av gratulanter når andre har ting å glede seg over. Også om de lykkes på områder der jeg selv ikke får det til. En krevende øvelse…

Selv er jeg nok ikke født spesielt negativ, men jeg roper ikke ”nesten” med glede om jeg går på et nederlag. Jeg har imidlertid øvd meg på å spørre meg selv ganske raskt hvordan jeg faktisk ønsker å møte den motvinden jeg kjenner river tak i meg; Hvor alvorlig er nederlaget dette nederlaget, hvor tungt trenger du egentlig ta det, og hvilke fordeler kan det at ting ikke gikk din vei akkurat nå, bringe med seg? Og ikke minst: Hvordan går jeg videre nå – på en best mulig måte? Når andre ser ut til å ha et smidigere liv enn meg eller vant på et område der jeg tapte, er spørsmålet IMG_3810omtrent som så; Hvordan kan jeg glede meg med vedkommende? Ikke dermed sagt at jeg håndterer alle motbakker med stil og alltid er fornøyd med egen takling i etterkant. Men jeg prøver å være bevisst mine egne reaksjoner.

Som i møte med så mye annet er stikkordene bevissthet og fokus. Bevissthet handler i denne sammenheng om å være til stede i situasjonen – enten det går min vei eller ikke. Det handler om å kjenne på, og ikke fornekte, verken gleden eller ergrelsen, for så å fokusere på veien videre. Jeg trenger ikke føle godt etter et nederlag for å komme meg videre. Det holder å slippe taket i selvmedlidenheten og finne et slags positiv anker en kan velge å gripe fatt i. Jeg trenger heller ikke føle glede for å uttrykke noe positivt til han eller henne som har mye å glede seg over, men jeg kan gi et kompliment. Det er faktisk bare et valg…

Reklamer

En tanke om “Bare et valg?

  1. Gode refleksjoner Tonje! Er så absolutt enig og har selv gjort gode erfaringer på det denne type øvelser. Det er faktisk lettere enn folk tror, en må bare huske å gjøre det 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.