Snarveier og andre veier

Denne høsten har jeg tenkt en del på snarveier. Sikkert fordi jeg runder år om ikke lenge og har benyttet anledningen til å se tilbake på livet mitt. Det begynner etter hvert å bli relativt langt. Jeg har tilbakelagt et godt stykke livsvei. Noen ganger kunne jeg tatt noen snarveier, ser jeg. Og det aner meg at jeg kunne unngått en del smerte om jeg hadde valgt dem…

Jeg har erfart det samme på noen spaserturer den siste tiden. På noen reiser – i og utenfor jobben – har jeg rusla rundt på ukjente steder.  Det er alltid spennende. Flere ganger har jeg tatt meg selv i å konstatere at ”om jeg hadde gått der, hadde jeg altså kommet ut her…en snarvei.” Eller jeg har tenkt at ”om jeg går her, vil jeg antagelig på en eller annen måte komme gjennom. Jeg tror ikke at de som bor nedi der, har gidda å gå hit opp for å komme over dit… Det må finnes en snarvei.” Og så har jeg tatt en sjanse.

Ofte har jeg hatt rett. Noen ganger har spaserturen blitt ekstra lang fordi jeg måtte snu. Har jeg spurt noen om veien, registrerer jeg at folk er raske til å vise til snarveiene. Det er hyggelig gjort. Vi forutsetter fort at målet er å komme raskt fram. Når jeg går tur, er det ikke nødvendigvis sånn. Målet er turen, å få gått, ikke å nå et mål så kjapt som mulig. Hadde målet vært å nå noe, ville snarveiene være kjærkomne…

IMG_1055I livet er heller ikke målet å nå raskest mulig fram. Jeg holdt på å si; tvert i mot. Jeg er nok en målretta person på mange vis, men jeg vil ikke gå glipp av det som skjer underveis.  Utsikten skal nytes, jeg vil kjenne grusen eller graset under beina mens jeg går, få med meg luktene og detaljene. Selve livet.

Da er ikke snarveiene å fortrekke. Mange ganger er forresten snarveiene litt mindre komfortable enn den egentlige veien. Joda, noen ganger byr de på positive overraskelser. Og som sagt, jeg innser at om jeg hadde valgt flere snarveier i livet – framfor det jeg kanskje i ettertid til og med ser var en omvei – hadde jeg vært noen smertefulle erfaringer fattigere.

Det kan være greit å vite når jeg ser framover; Det er viktig å ta den ekstrajobben det er å finne den beste veien – kort eller lang – og gå den. Når jeg ser tilbake, kan jeg bare fastslå to ting: Jeg kan ikke få gått veien om igjen. Gått er gått. Dernest har smerten den lange veien bød på, tilført livskompetanse jeg innser at jeg ikke ville vært foruten – når jeg tenker meg om. Dessuten har jeg plukket velsignelser underveis som jeg er dypt takknemlig for.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.