Kreta – utenfor allfarvei

”Denne øya har jeg jammen lyst til å se mer av en gang” konstaterte gemalen på vei hjem fra bryllup i Paleochora for tre år siden. Jeg, som akkurat da hadde svelget unna skuffelsen over at vi ikke fikk besøkt Spinalonga – ”Øya” – i løpet av den uka vi hadde vært der, var ikke vond å sette på tanken. Vårt første besøk på Kreta hadde gitt oss mersmak. Det samme skjedde med våre venner som unte seg en uke på nordkysten i fjor vår. Denne sommeren slo vi oss sammen; Innledet med en ”flat uke” ( = en sånn en med strand, bok, bad, dusj, sløving på rommet og middag på byen) i Rethymnon før vi dro ut på lykke og fromme – i leiebil.

FullSizeRender (2)Den første uka forbigår vi nesten i stillhet. Den var som sydenturer flest – og det var det vi hadde lagt opp til. I all respekt for alle som har Rethymnon som sin favorittby, må jeg innvende at den ikke ble vår. Ikke er vi spesielt glad i større byer når vi ikke er på storbyferie, og ikke liker vi sand i munnen, boka, maten og håret når vi ligger på stranda. Det trekker opp at vi bodde i Gamlebyen. På Pepi Studios, som vi gjerne anbefaler for de som ikke må ha stort hotell med frokostbuffet, bar, digert basseng og ukjent antall solsenger (her var det 8!). Hotellet var rolig og hyggelig, omgivelsene pittoreske og tålte spaserturer flere kvelder på rad – alle turistene til tross. Ikke minst fikk vi det vi trengte ved starten av ferien etter en intens arbeidsvår; avslapning, lesero, sol på kroppen, svømmeturer (gjelder ikke gemalen, han trenger verken det eller sol på kroppen), gode samtaler med hverandre og vennene, god mat og rusleturer i sakte tempo.

e48fd1e7-00a9-4bd3-956a-67f1d04e3e29Moroa begynte da vi gjøv løs på de greske landeveiene. Det er en opplevelse i seg selv, og la meg si det med en gang: Her lønner det seg å være forsikra på alle bauer og kanter (grekerne selv har et fleksibelt forhold til fart, forbikjøringer og trafikkregler). Dessuten bør en være uredd i møte med smale bygater og svingete landeveier. Vi hører med til de som velger om- og grusveiene. Det er der vi finner perlene, som oftest. Og de fant vi noen av i løpet av den uka vi brukte på å smake på litt av Kreta utenfor allfarvei. Utstyrt med 2-3 Kretabøker, noen hint fra venner og kjente og egen dragning mot Knossos og allerede nevnte Spinalonga dro vi vestover og fant fort den første fjellveien som alternativ til den med E foran som snirkler seg langs kysten og alle badeplassene.

Sånn fant vi landsbyen Axos allerede etter en times tid på veien. Det var lunsjtid, sola skinte og vi parkerte i skyggen for å rusle gjennom gatene, finne en taverna og kanskje noe vi kunne ta bilde av. Vi fant alt sammen – pluss en samlet landsbybefolkning som forberedte bryllup og en tavernavert som beklaget at menyen var litt glissen fordi han egentlig holdt på med mat til festen. Vi spise, sugde inntrykk og angrer fremdeles på at vi ikke ble til dagen etter. For vi ble selvsagt invitert. I stedet dro vi ned fra fjellet, fant et rimelig hotell ved kysten der damene fikk bada og to av oss måtte tilbringe natten på kjøkkenet. Sånn går det når en ikke sjekker at ”to soverom” faktisk betyr det vi tror og ikke at det ene i tillegg inneholder inngangen til badet, kjøkkenbenk og – bord pluss to enkeltsenger klistret opp til hver sin vegg. Ja,ja, så lærte vi det.

IMG_4195Vår forkjærlighet til fjellveier (det ER mye fjell på Kreta, og de høyeste toppene er på nivå med Galdhøypiggen) bragte oss morgenen etterpå til det eldgamle klosteret i Savathiana. Det er noe ved den gresk-ortodokse kirke som fascinerer oss, og den samme freden, kjærligheten og ikke minst hengivenheten til Gud som vi har møtt i tilsvarende sammenhenger tidligere, ble vi også grepet av her. En av de eldre nonnene snakket greit engelsk og bød oss på vann og sukkertøy før vi fikk rusle rundt på området. For meg var det den mest rørende opplevelsen i løpet av uka.

Stedets historie forsterket opplevelsen av å være på hellig grunn. Over kirkedøra står årstallet 1635, men man vet at dette har vært et hellig sted siden 1549. Dette godt skjulte klosteret høyt oppe i fjellet ble dannet av to munker som unnslapp da piratere drepte deres tre hundre ordnesbrødre i et annet kloster nærmere sjøen. Her har kjempende mennesker levd og dødd, grått og lovprist – og overlevd motgang og forfølgelse – gjennom flere hundre år. Tyrkerne jevnet stedet med jorden i 1648, men hundre år etter ble det gjenreist tross de tyrkiske makthaverenes strenge regler mot at ødelagte kristne kirker og klostre skulle gjenreises. Slik forsøkte de å holde kristendommen nede og etablere muslimsk tro. Det hindret verken at det fremdeles er mange klostre på Kreta – og at det er påfallende mye levende, gresk-ortodoks tro som kommer til uttrykk. Fram til slutten av andre verdenskrig, da det var to munker igjen, var Savathiana et munkekloster, FullSizeRender-2men fra 1946 har det huset nonner. I dag består kommuniteten av 16 kvinner, den yngste 25 år gammel. Oppgavene er mange selv om roen er stor, og de holder stedet vakkert. Mest for Gud, vil vi tro – men også for seg selv og for oss som tar turen opp. Det er det verdt.

Knossos var denne dagens andre stoppested – og vi erkjente raskt at vi skulle bevege oss fra en verden til en annen. Museet inne i Heraklion der de fleste funnene fra utgravingen av dette enorme palasset nå finnes, hoppet vi over. Det var kanskje dumt av oss, men det er begrenset hva en får med seg selv når en beregner ruslefart. Etter kanskje nettopp derfor. Å bevege seg på Kreta er en reise i historien, og i arkeologiske funn. Det er ruiner all over – og de eldste dateres til perioden fra ca år 3000 – 1450 før Kristus. Den minoiske sivilisasjonen var den første europeiske høykulturen, og mot slutten av denne perioden ble det bygget enorme seremonielle og politiske palasser, som det vi kjenner som Knossos.

Det er flere teorier om hvorfor denne kulturen gikk til grunne og palasser som dette ble ødelagt, men det kan være grunn til å tro at det var en naturkatastrofe som la både den minoiske kulturen og palassene i grus. I 1878 ble restene av Knossos oppdaget. Tyve år seinere kjøpte den engelske arkeologen Arthur Evans hele stedet og begynte sine utgravinger – på sin egen, noe ukonvensjonelle måte. Her ble det gravd, gjettet og bygd, men om ikke alt stemmer, kan vi ”menige” i det minste konstatere at stedet var imponerende svært – og at det er mye stein på Kreta. Etter vårt syn verdt et besøk, men det er ingen grunn til å sette av hele dagen.

IMG_4230-1Derfor tuslet vi videre til det eneste stedet der vi tenkte det var fornuftig å sikre seg hotellrom i forkant. Elounda virket som overklassens lekegrind. Hotellprisene i området tydet dessuten på at det var flere enn oss som ble dratt mot Spinalonga, og vi bodde enkelt i en ferieleilighet (med to soverom!) i utkanten av byen. Dagen etter startet vi tidlig, droppet alle guidede turer fra Elounda med lunsj om bord, kjørte til Plaka – fem minutters kjøring unna – og tok første båt over sundet medbragt vannflaske og kamera. På en raus time rakk vi å rusle øya rundt i rolig tempo. Dessuten slapp vi å gå i kø, noe de helt sikkert måtte som kom da vi dro tilbake. Det ga oss anledning til å la inntrykkene synke inn. Det trengte vi. Det må ha vært smertefullt på mer enn en måte for de 7-800 spedalsksyke som bodde her i løpet av de vel femti årene kolonien eksisterte, å kunne se over til landsbyen Plaka der de hadde gått om bord og forlatt sin vanlige hverdag, mennesker de var glad i, familie. Det er først og fremst denne historien som bragte oss til ”øya”, selv om den har en lang og dramatisk historie som forsvarsverk gjennom mange år før lokalitetene ble antatt å være egnet som spedalsklandsby. Noe den altså var til 1957 da kuren mot lepra var en realitet og de som enda levde, eller var født der ute, kunne vende tilbake til sivilisasjonen.

Lyst til å følge oss noen dager til? Jeg legger ut del 2 i morgen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s