Vekselbruk

Da er årets telttur unnagjort for familien Stang.

Teltet er pakka bort – antageligvis for godt. Det har gjort nytte for seg gjennom elleve sommere og vil nok gi oss noen våte overraskelser i framtida om vannet skulle stige. Og det må jo teltere være forberedt på at kan skje. I år har ikke vannmengden vært plagsom, så det gikk bra. Varmen har heller ikke vært trykkende, så det har vært gode kår for sånne som oss. Vi er fornøyde og leiter allerede på nettet etter noe som kan erstatte det teltet som har bidratt til så mange gode minner. For teltturene våre har sålangt vært en årlig kos vi skatter høyt og ingen pålagt forpliktelse. Mens de fleste på vår – i hvert fall min – alder, pakker vekk campingutstyret og leier bobil, finner vi det fremdeles relativt sjarmerende med teltlivets enkelhet.

Skjønt enkelhet? Vi krangler oss til plass med strøm – noe som av underlige og ulogiske årsaker skal være forbeholdt ”vogner” – og har med oss både varmeovn og dyne. Det er lite askese over campingtilværelsen vår, så ingen bør bli imponert og synes vi er spesielt tøffe. Vi er antegelig bare litt rare…  Kjøleboksen går på strøm, vi tenner vår elektriske lampe på kveldstid og lader det som må lades. I motsetningen til de fleste andre på campingtur, nekter vi – er lik meg – dessuten å drikke pulverkaffe, så vi stiller både med vannkoker, kafferbrygger og relativt anstendig kaffe…

Men nå er det altså over for denne gang. Vi er tilbake på hytta. Etter det vi vil kalle sosial ekstremsport på en ukes ”Vineyard Nordens summercamp” i Sverige og hyggelige vennebesøk i etterkant, vender vi tommelen opp for alt sammen mens vi tenker som så mange ganger før at han hadde rett, forkynneren, som i sin tid påpekte at ”alt hbilde-3ar sin tid”.

Denne morgenen var det tid for alenekaffe i hytteveggen. Å hvile blikket på stille vann mens de fleste – både naboer og gemalen – fremdeles sover, er en lise i seg selv. Å snuse inn lukten av nyvasket tøy som hurtigtørker i sommervind, er en annen. For gemalen er det retreat å tusle rundt med drillen og gjøre ferdig siste rest av et rekkverk. Freden senker seg. Det er tid til refleksjon – og oppsummering.

Ingen trenger være i tvil om at vi elsker hyttelivet. Men vi sverger til et slags vekselbruk. Det er der en ukes tid eller så i telt hver sommer kommer inn. Mens andre nyter noen dager her og kan glede seg over å låne stedet vårt, setter Dags seg utenfor teltet og steker egg og bacon hver morgen etter en litt støl natt under nylonduken. Den som er så tynn at vi uten problemer hører naboen snorke og vet at det høres godt når vi selv småkrangler om rotet rundt oss. Det er viktig for meg at jeg en gang i året er prisgitt det faktum at det ikke går an å holde orden på alt…

Om vi leier bobil eller campingvogn neste sommer? Neppe. Det blir nok heller nytt telt. Hvis helsa holder og Gud vil, som mormor pleide å si.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.