Festreise…

Hyttefrokost. Vindstille. Morgensol. Et par gode bøker i vente. Et rekkverk som må få litt farge. En dag uten særlige planer. En nabo å formiddagsbade med. Kan en bedre ha det?

”Alt har sin tid,” skrev Forkynneren i Det gamle Testamentet. Han er mye sitert. Jeg tenker på han stadig vekk. Fordi balanse er så viktig for meg. Og balanse handler blant annet om å fylle tiden med ulikt innhold.

Den siste uka har vi vært på en liten, relasjonell festreise.

”Vi tar en tur innom,” sa vi da en av Dags kamerater fra mange år tilbake flyttet til Rogaland sist høst; ”Vi er jo på de kanter iblant….” Men vi er jo ikke det. Vi hadde liksom glemt at den tiden da vi begge var i Stavangerdistriktet en del i jobbsammenheng, er over. Da det gikk opp for oss, bestemte vi oss for å ta turen – en langhelg i sommer – og høre om det var flere av de vi stakk innom med jevne mellomrom tidligere som ønsket besøk? Mennesker som betyr mye for oss – og som vi gjerne definerer som venner til tross for at geografien sørger for at møtepunktene blir færre enn vi ønsket.
unnamed-4

I strålende sol tok vi den lange veien over fjellet. Fantastisk. Norsk natur går rett i hjertet på oss – og meterhøye brøytekanter på vei mot Suleskar ble en bonus vi ikke helt hadde kalkulert med. Snøflekker her og der var vi vel forberedt på, men dette. Wow!

Første natta hadde vi booket hotell. Vi har bodd på Kronen gård før og vet at der er det koselig – og at kokkene kan sine ting. Smakfull mat ved et lite bord i en historisk spisesal er en god vitamininnsprøytning for samlivet. Lang frokost likeså. Til og med sammen. I vårt liv skjer det ved få og utvalgte anledninger. Et godt valg vi har gjort fordi det tjener samlivet vårt og demper stress og frustrasjon, men som også gjør at vi koser oss ekstra når vi nyter morgenmaten sammen. I sakte tempo…

unnamed-3To døgn med gode venner. Fire forskjellige konstellasjoner. To lunsjer – to overnattinger. Fire relativt usminka samtaler. Altfor mange kaffekopper. Kortreist mat og vind i håret. Tidlige alenemorgener (vi har stort sett B-mennesker i venneflokken…). Dyp erfaring av hva vennskap betyr. Blikk som møtes, oppmuntringer som deles, heiarop og delt refleksjon. Vi dro østover og visste at vi er rike. Bekreftet på vissheten om at vennskap er en ressurs det er klokt å ta vare på.

Det er derfor jeg kaller det en festreise. Ikke fordi det var hvite duker og kandilabre hele veien. Mest fordi det IKKE var det. Fordi vi fikk dele de vanlige sommerdagene i hytte og hus – og ble plassert på loftet på Birkeland da vi kom dit, til Navigatørenes familieleir. Dag var der som taler for fire år siden – jeg avsluttet noen års medarbeiderskap på leiren seks år før det igjen. Den gangen var jeg ogunnamed-2så mentor for noen av studentene som var tilnyttet Navigatørene i Bergen. Det er noen brylluper og opptil tre unger siden… Jeg kjenner at jeg har levd en stund – og blir takknemlig. Over å møtes og se at røttene fra den gang har blitt dypere, livet leves med utfordringer og gleder, krevende hverdager, etterlengtet ferie og en Gudstro som holder.

Dag og jeg hadde halvannet døgn sammen med dem for å ha seminar på ettermiddagen og dessuten undervise ved leirens samlivskveld. Fint å få presentere oss og noe av det boka vår handler om – og oppleve responsen. Gjenkjennende nikking, latter og alvorsrynker i skjønn forening. ”Dette var trivelig,” sa en. ”Og nyttig.” Samtalene etterpå gled godt, noe vi selvsagt håper de samtalene som igangsetters av petitene i boka skal gjøre, også.

Vi pusta ut og tuslet mot reisens siste stopp. Dag på jobb i Grimstad – og en ny mulighet til møtepunkt med god folk. En klem, en kort prat, enda en lunsj. Enda en erfaring av at geografisk avstand ikke rykker opp solide røtter. Noen ekstra timer med venner fra nyere tid. Skuldersenkende.

Mennesker vi ”puster i samme lufta som” har blitt et begrep hos oss. Det handler om de vi deler verdier og noen perspektiver med. Som vi kan dele vårt med uten å være redd for å bli misforstått – og som vi gjerne lytter til uten å frykte for at vi ikke vil forstå noe som helst. Gjennom en stille kveld med kveldsbad og på verandaen – og på båttur ettermiddagen etter fikk vi gjøre det. Prate, le, nyte den norske sommeren sammen…

Festreise. Vi er fylt opp. Av noe godt. Og har investert. I noe bærende og viktig…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.