Ryddesjau 2

”Nå skjønte jeg hvem du var!” Hun stod plutselig foran meg. Vi var i samme selskap; jeg invitert av min gode venninne og hun av den mannen min venninne traff for halvannet år siden og nå hadde invitert til såkalt vennefest sammen med. Jeg skriver ”såkalt”, for i løpet av kvelden endret det som på invitasjonen kaltes ”Get together” karakter og ble til et bryllup. Akkurat det hadde jeg visst på forhånd, for jeg var spurt om å holde vigselstalen. Nå var den unnagjort og bryllupskaka hadde kommet på bordet. Og talen hadde altså avslørt meg; ”Det er jo du som hadde andakter i NRK i mange år…” Jo, jeg måtte da vedkjenne meg det. ”Takk skal du ha!” Den eldre damen grep hånda mi – og fortsatte: ”En gang for noen år siden sa du noe i andakten om at man ikke flytter fra hjemmet sitt. Du brukte det som et poeng – men jeg har ofte referert akkurat det uttrykket for mine venninner som flytter ut av husene sine og inn i leiligheter fordi store hus blir for tungvint; Du tar jo med deg hjemmet ditt, det er huset du flytter fra,” sier jeg til dem…

Jeg sa ingen ting der og da om at jeg står midt oppi den situasjonen selv. At det faktisk var godt, litt merkelig og ganske mye Gud i at den takken kom der og da. Det var godt å bli minnet på sine egne ord og smake litt ekstra på dem – i begynnelsen av en ny flyttesjau. Episoden skjedde til alt overmål i helgen mellom salg og et kjøp vi enda ikke ante skulle bli så smidig som det ble.

En flyttesjau handler ikke bare om å rydde i jordisk gods og vurdere hva som skal bli med videre og hva en skal kvitte seg med. For de som samler i lader, kan det riktig nok være en relativt smertefull del av prosessen, men fra vårt ståsted er det ikke det vi bruker mest energi på. Den andre og for oss vel så utfordrende del av dette med å rydde oss ut av et bosted – i hvert fall når vi ikke bare flytter fra den ene enden av byen til den andre – er at det skal ryddes i følelser. Det kan være en sammensatt øvelse…

Vi flytter fra noe – og til noe.

Det gjør ikke så mye om man flytter fra et supers kjøkken når "kokken" og gleden over å samle folk rundt matbordet, blir med...

Det gjør ikke så mye om man flytter fra et supers kjøkken når «kokken» og gleden over å samle folk rundt matbordet, blir med…

For vår del flytter vi fra byen der vi har bodd i nesten atten år og tilbake til den byen vi kom fra. Vi flytter tilbake til noe vi kjenner og har savna i alle disse årene. Vi flytter nærmere gamle venner og familie, tilbake til steder vi er kjent med og muligheter vi vet om. Samtidig flytter vi til en annen del av denne byen – vel vitende om at både vi selv og byen har gjennomlevd et stykke historie i løpet av disse årene. Sånne ting er det greit å være bevisst på før flyttelasset går. Ikke minst fordi vi gleder oss, er det greit å sortere hva vi gleder oss til – og om det bildet vi da ser for oss, stemmer sånn noenlunde med virkeligheten.

Vi var innom tanken på å flytte til Moss. Det ville gi gemalen to timer kortere pendlertid daglig om han fortsatt skulle ta toget til Oslo. Jeg ville hatt omtrent samme reisevei til jobb som i dag – i motsatt retning. Hytta vil være nærmere, også. Ikke noen dårlig løsning, egentlig. Rent bortsett fra en liten hake: Vi har så få bekjente i Moss. Fine folk, men ikke akkurat det vi vil kalle en rotklump. Og rotklump er viktig.

Røttene våre har løsna i Sarpsborg de siste par årene. Det er sårt, men gir også nye muligheter. Vi ser framover – samtidig som vi gruer oss til å løsne båndene til mennesker vi er glad i. Møtepunkter må planlegges på en annen måte når vi har flytta. Den spontane kaffen ved kjøkkenbordet med den gode venninna vår som spontant kom innom i kveldinga da dette ble ført i pennen, kommer ikke til å gjentas etter 30.januar. Heretter blir det ikke fullt så spontant, i det minste. Husfellesskapene våre går over i historien. Klart det er vemodig.

Å flytte handler ikke bare om å rydde i ting og tang. Det betyr at en må rydde i følelser.

Joda, hjemmet vårt blir med. Denne gangen også. De som kjenner oss, vil fort kunne se at det er Tonje og Dag som bor i det som om noen uker blir vårt nye hjem. Og det vil være oss som bor der. Slik vi var i Sarpsborg, vil vi være i Oslo. Det er hverdagene som kommer til å bli litt annerledes. Spontaniteten vil overtas av andre. Forhåpentligvis vil noen stikke innom – også uplanlagt og uten invitasjon. Det er andre som må ringes til for å få gått en kveldstur. Husfellesskapet, for det kommer, vil bestå av andre folk. Slik vi nå har planlagt godt for å treffe Oslo-vennene, vil vi i framtida måtte legge planer for å treffe de som betyr så mye for oss i denne byen som vi nå skal flytte fra. Det blir annerledes…

Nettopp derfor er det viktig ved inngangen til dette nye året at ikke bare eskene fylles med ting og tang som skal være med videre. De mentale minnebøkene skal også ”leses gjennom”. Vår erfaring er at slike ting skjer litt parallelt. Når en står der med en bok i handa og husker reaksjonen en som lånte den avleverte sammen med boka, kommer noen minner sigene. Andre tanker vil komme tuslende i det jeg finner fram fatet som har blitt brukt ved så mange hyggelige sammenkomster her i byen. Eller når vi lar blikket hvile på langbordet på kjøkkenet som skal stå igjen til ny eier. Minner er utvilsomt knytta til det. Vi rydder oss ut av en leilighet og en livsfase. Legger igjen noe – og tar med det meste innbo,  gode minner, noen erfaringer vi gjerne skulle vært foruten og noen vi takker for selv om de var krevende. For å flytte inn et annet sted – og starte litt på nytt…

Godt nytt år 2015!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s