«Å puste på ei stund…»

Dette er den julesangen jeg tror jeg synes er finest,” sa gemalen i går kveld etter at han lenge hadde tusla rundt og nynnet på ”Mitt hjerte alltid vanker.” Jeg er enig. Når jeg spørres om hvilken julesang som er min favoritt, svarer jeg alltid at det er den.

Allikevel må det innrømmes at konkurransen er hard. Det er nok Prøysen som mer enn noen får julestemningen til å sette seg hos meg. Kanskje fordi jeg har hatt ganske mange adventsuker og nyttårshelger på Hedmark da jeg var i tyveårene? Jeg har et klart bilde av huset der a ”jordmor Matja bor”, og jeg har ingen problemer med å gjenkalle bilder og følelser knyttet til norske jul– som skal være kald og hvit – på den kanten av landet. I min verden skal det knitre under skoa på denne tiden av året – selv om det egentlig ikke har noe med det vi feirer å gjøre.

Knitret under skoa har det faktisk gjort hos oss denne jula. Snøen og kulda kom med høytiden. Vi har fyra på peisen inne og blitt kalde på nesetippen ute. Og selv om Prøysen ikke skrev om snø og kulde, er det noe inderlig norsk over både ”julekveldsvisa” og ”romjulsdrøm” som jeg har sterke bånd til. Det er ikke uten grunn at det er de to sangene jeg kan alle versa på utenat…

Det er noe varmt og lunt ved Prøysens tekster, og de siste par dagene har jeg smakt litt ekstra på uttrykket om å ”puste på ei stund” – som han inviterte til midt i gulvvasken og henting av ved. Jeg tenkte på det i dag igjen, da en av våre facebook-venner skrev en tankevekkende liten tekst om hva som skjedde med hans følelser og juleforventinger da han så at butikkene begynte å forberede seg til jul allerede i oktober. Opplevelsen førte til økt bevissthet om hvordan han ville legge opp jula for sitt vedkommende. Med den bevisstheten fulgte noen valg – og med de valgene fred og det han kalte ”kontakt med mitt eget hjerte.”   Jeg tenker at det er sånt som skjer når en ”puste på ei stund”…

bilde”Å puste på ei stund” er viktig hele året. Midt i hverdagens travelhet trenger vi øyeblikk da vi nuller ut tankeaktiviteten og tar mentale og handlingsmessige pauser. De trenger ikke være lange, men de er viktige. Selv unner jeg meg fem rolige minutter bak en lukket dør på jobben innimellom. I mitt stille sinn kaller jeg det ”røykepause” – til tross for at det er mer enn tyve år siden jeg tok min siste sigarett. Og jeg «stopper klokka» innimellom på kveldstid og fridager. Fordi jeg trenger det.  I førjulstida og andre ekstra hektiske perioder, tror jeg de pusterommene er enda viktigere. Også for oss som har dempet forventingspresset til egen aktivitet og husmoderlige sysler i for mange år siden og unner oss mer ro enn de fleste gjennom lange og mørke desemberuker. For min del er løsningen i denne tida en liste med gjøremål og påminnelser (som om våren, ved skolestart og de fleste andre anledninger gjennom året). Det tar så mye energi å skulle huske på ting. Det er mye bedre med det som skrives ned og som kan strykes etter hvert. Enten fordi oppgaven er utført – eller fordi jeg kom på at den var unødvendig. For det hender – ikke minst i adventstida – at noe strykes fordi jeg finner ut at jeg ikke trenger å gjøre det allikevel, eller at jeg kan gjøre mindre utav det. Det er få ”burder” i min verden, for å si det sånn. Men det er tid til å ”puste på ei stund”…

Jeg gleder meg over min facebook-venns glede over en jul som ble betydelig bedre enn det lå an til da forventingene og ”burdene” ble krevende. Og det for en fyr som er mer reflektert og verdistyrt enn de fleste jeg kjenner. Da tenker jeg at kan ramme oss alle; forventningspresset og julestyret… Hvem er jeg som tror jeg skal slippe unna selv om vi de siste årene har ”fått til” en adventstid og jul vi er fornøyd med.

Vi har ”puste på ei stund” også denne jula – og det vil vi fortsette med. Fokusere på balanse – trekke pusten – og også i det nye året vil vi prøve å være bevisste på hvordan vi vil leve vårt liv. Uavhengig av forventninger andre har til egne liv og egen høytidsmarkering – og som jeg kan komme til å føle at jeg skulle leve opp til.

Hvis jeg skal foreslå et nyttårsfortsett for noen – og sikte inn på et selv, må det være dette: Å huske på – også når advent og jul er over – at det er viktig ”å puste på ei stund”…

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

En tanke om “«Å puste på ei stund…»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.