Førjulsmorgen

Det er første dag i juleferien for mitt vedkommende. Gemalen sover. Jeg nyter den blå morgentimen i tussmørket og har nøyd meg med å tenne noe få lys. Inkludert alle fire adventslysene – helt ureglementert, det må innrømmes. Vi setter kursen over fjorden i løpet av ettermiddagen og derfor unte jeg meg alle fire på kjøkkenbordet denne morgenen. Jeg har god kaffe i koppen og en enkel frokost på asjetten – slik seg egentlig hør og bør i adventstida. Det som egentlig skulle være en slags fastetid før julegildene. Den beste juleplata av alle, Bugge Wesseltofts ”Snowing on my piano”, gir meg lyd i øret. Det er fred – og jeg konstaterer at de viktigste juleforberedelsene er unnagjort. Vi har krumkaker i boksen og multer i fryseren. Det står noen bæreposer med mat og drikke i kjølehjørnet. Gemalen har sørget for ribbe i overmål – og jeg har stekt medisterkaker. Handlelista med det som må ordnes sånn helt på tampen, er klar. Vi har nesten pakka ferdig. Julekjolen fra i fjor tåler ett år til. Minst. Juleposten er ekspedert. På kontoret ligger en liste med det jeg må huske når jeg kommer tilbake i januar. Jeg er av den heldige typen som raskt inntar feriemodusen – men den ulempen at jeg da kan glemme viktige gjøremål når den mentale innstillingen skal snus brått og brutalt på nyåret. Vi har tatt ”julerundene”… De er kanskje viktigst…

Julemiddag på Tomb med etterfølgende julegudstjeneste i skolens "egen" kirke, har blitt en god tradisjon for meg de siste årene...

Julemiddag på Tomb med etterfølgende julegudstjeneste i skolens «egen» kirke, har blitt en god tradisjon for meg de siste årene…

For oss handler denne tida mye om relasjoner og mindre om vasking, baking og stress. Jeg innser at vi har litt mer å gå på, vi som slipper unna de fleste juleavslutningene. Skjønt noen blir det jo på oss også. Julemiddagen på skolen der jeg jobber, er en meget hyggelig sådan. Den ble avviklet onsdag kveld. Jeg suger enda på den karamellen det er å se festkledde elever. Noen av dem har fått av seg felleskjøpet-capsen for første gang i høst – og andre har brukt halve ettermiddagen på å gni oljen av henda. Han som stod først i køen til matsalen, var på plass en halv time før tida. Ferdig pynta. Vg1-elev med forventning i blikket og smil om munnen. ”Så fint det er,” nesten sukket han og skuet utover matsalen der det var dekket festbord til bortimot 250 mennesker. Sånne øyeblikk kaller jeg lønnsutbetaling. Der og da glemmer jeg at jeg har vært sliten i hu’e og klar for juleferie en ukes tid mens jeg har dyttet tentamensbunken foran meg på pulten. Tilbake til julerundene… Vi setter av en lørdag og noen kvelder i adventstida til å stikke innom familie og venner som vi har tradisjon for å besøke før jul. Varslet eller ikke varslet, men med litt god tid – om de vi kommer til har tid til å sette på kaffen og ta en liten prat. ”Tantene”, for eksempel. De som slettes ikke er mine tanter, men mammas kusine og enken etter hennes fetter. De har alltid vært tantene mine – og nå har jeg kommet i en alder at de ekte tantene – jeg hadde tre – er borte. Som mine foreldre. Kanskje det er nettopp det som gjør ”tantene” så ekstra dyrebare? Vi bytter noen små gaver, de får julebrevet vårt i handa. Så spiser vi – mer enn vi orket og planla, men hvem står i mot nøding fra eldre damer og tynne porselenskopper med god kaffe? Noen fadderbarn som fremdeles er under konfirmasjonsalder (den ikke alltid helt overholdte ”regelen” vi har satt for oss selv for julegaver til de barna som får gaver av oss) skal visiteres og herjes litt med (Dags jobb) – og i år måtte vi innom de vi i mange år har landa hos lille julaften. Noen tradisjoner brytes jo dette året. Lille julaften hos gode venner (som fremdeles er gode venner) og grøtsamlinga hos oss julaftens formiddag for menigheten (som ikke lenge er vår menighet) er de viktigste. I år blir det hyttejul på oss. Det har vi egentlig snakka om noen år, og derfor gleder vi oss over at det ble mulig. Vi befinner oss virkelig i en endringens tid, og langt fra all endring er av den negative typen. Og noe endrer vi ikke på. Det faktum at julegaver hører denne tida til, for eksempel. Det til tross for at avisene enda en gang problematiserer julegavetradisjonen. Vi stønner også over hysteriet og synes enkelte kjeder bommer stort når de omtaler dyre materielle ting som om det er alles ”rett” å få gaver i fleretusenkronersklassen. Men vi liker gaver. ”Jeg ønsker meg ikke geit,” sier han jeg bor sammen med – hvert år. Han har akkurat kommet ut av klemme-på-pakkene-alderen og har stor glede av alt med papir rundt og sløyfe på. Den gleden skal han få bevare så lenge han lever. Sammen med den årlige sukkingen over julegavehandelen han må foreta – og som dette året er begrenset til gaven til meg pluss et konkret oppdrag til en av ”ungene våre”. Studenten slapp billig dette året… Jeg er barnlig på den andre måten. Har aldri klemt på ei pakke, men koser meg med alt jeg får (unntatt den «veldig fine» kjøkkenkniven jeg fikk av gemalen da vi var nygifte… Den han ønsket seg). Ikke minst har jeg stor glede av å tenke hele året på hva jeg skal gi. Råker selvsagt ikke bestandig, men plukker opp små uttrykte ønsker og noterer når jeg kommer på noe underveis. I år tror jeg for eksempel noen av våre voksne venner vil synes vi er i overkant kreative med tanke på å legge opp fritida for dem i gitte perioder framover… Og jeg gleder meg til responsen. Dessuten er jeg barnlig spent på hva gemalen synes om gaven fra meg. Den han ikke har peiling på, men som er kvalitetssikra gjennom alvorlig prat og bistand av en kollega jeg har tillit til… For meg er barndommen og ungdomstida stappfull av gode juleminner. Jeg har alltid elsket denne tida. Min kjære har vært betydelig mer avmålt. Mer enn tjue år med meg har allikevel satt sine spor. Nå trives han med adventstida, fellesskapet og det faktum at vi har etablert noen for oss gode tradisjoner med lite stress. Den blå timen er over. Dagen er her. Tjuende desember. Så fint…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s