Ventetid har egenverdi…

Advent – ventetida – er så mye mer enn en transportetappe på vei mot jul. I hvert fall her i huset. Her holder vi – = helst meg – ut hele mørke, triste november for liksom å øke gleden det er forbundet med å e-n-d-e-l-i-g ha lov til å tenne det første lyset.

bildeDet gjorde vi sist helg. Ikke helt i pakt med tradisjonen, riktig nok. Av den enkle grunn at vi var på hytta og gemalen – som noen ganger er mer enn sjarmerende distre – hadde satt igjen esken med adventspynt hjemme. Det som var oppå og på siden av den samme esken hadde han imidlertid klart å få med seg. Bra det, da…

Lystenning ble det – uansett. Og ny syvarmet i hyttevinduet. For den må jo av en eller annen grunn tennes første søndag i advent, den også? Ikke helt teologisk korrekt akkurat det, men who cares? Det er advent – og ventetiden erklæres for åpnet. Juhu!

Fra da av stuper vi uti det – med julestresset truende bakfra. Vi holder unna selv om det skal innrømmes at den forrige uka ble noe hektisk. Gemalen hadde sin første av to tredagers hjemmeeksamener. Jeg siktet inn på Åpen julegård sammen med elever og andre ansatte på Tomb. Innimellom alt det, kilte vi inn julebakstkveld med en kjær niese – en tradisjon vi har etablert på hennes initiativ og til vår store glede.

Kravene er mange på denne tiden av året – om vi slipper dem til. Vi prøver å la det være, men selv være bevisste på hva vi vil prioritere i ventetida. Sånt blir det ikke sju slag av – men tre. De er i boks og fryser. To bakt og kransekakene – som vanlig – kjøpt. De fleste julepresangene er i hus. Ingen av oss er god på shopping, så skal det knyttes gode følelser til gavene, må den prosessen tas over langen. Siden vi vet det, sørger vi for at det skjer sånn. Begynner tidlig – og er ferdig før mange andre.

Julebrevet gjorde jeg ferdig sist helg. Foran peisen på hytta er det godt å skrive. Jeg bruker nok adskillig lengre tid på å få dem videre – med fort-eller saktepost – men innen julaften skal de være på plass hos venner og kjente. Innen den tid skal også julematen være i hus. Hos oss er det få ting i matveien som må til for at det skal bli jul. Med ett unntak; Gemalen steker mye ribbe på denne tida av året. Han er ikke sønn av en bonde som drev med gris for ingen ting. Den sesongen dro han i gang i dag – og jeg har nytt julelukta i huset gjennom en sakte andre søndag i advent…

I den grad vi har tradisjoner, er det en viktig en at denne søndagen er freda. Av den enkle grunn at Åpen julegård på Tomb går av stabelen første lørdag etter første søndag i advent. En lang, gledelig, ganske slitsom og ikke minst morsom dag som vi begge engasjerer oss i. Det gjorde vi også i går – og kjenner på takknemlighet for at nesten fem tusen små og store tok turen til det som for mer enn tjuefem år siden ble startet som et ungdomsbedriftsprosjekt på skolen der jeg jobber. På slutten av gårsdagen stod jeg i mørket og tittet på julespillet i parken, som også dette året satte punktum for en lang og innholdsrik dag, da en kollega kom tuslende opp på sida av meg. ”Jeg blir nesten litt rørt, jeg,” hviska han – og jeg kunne bare si meg enig: ”Jeg stod her og tenkte på det selv,” hvisket jeg tilbake; ” Vi klarte det enda en gang – ansatte og elever sammen om noe annet enn skole og hverdag…” Det er nok akkurat det som er mest rørende med denne dagen: At vi står sammen om en innsats som på sett og vis også blir en opptakt til julemiddagen vi arrangerer for elevene våre om halvannen uke. Enda en sterk tradisjon.

Det er den typen tradisjoner Dag og jeg vil ha. De relasjonelle. De er viktigere enn sju slag i boksen og om sylta er helt hjemmelaget. Med mindre produksjonsprosessene også betyr møtepunkter mellom mennesker, da. De anledningene må vi ta vare på og ikke miste i det som lett kan bli en lang planleggingsperiode mot en kort julefeiring.

Ventetida har en egenverdi. Lys og dufter. Ro og forventing. Musikk i øret. Anledning til det gode måltidet. Sammen. Trivelig.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.