Hvem skal få mene noe?

For å være helt ærlig  – og det skal man jo – manglet det ikke på skrekkscenarioer i mitt hode da det var et faktum at Dags og mitt treårige vennskap hadde gått over til å bli et kjæresteforhold i mai 94. Hva ville folk tenke nå? Den langhåra typen – 23 år gammel – og skikkelige meg… 36… Min tidligere bibelskoleelev. Han med de lange, flagrete skjortene og lusekofte. For ikke å nevne håret! Og så meg. Jeg som hadde tellekant på selve livet… Jeg – som trengte Dags spontanitet og fleksibilitet like mye som han trengte min ordenssans og hang mot etablering av gode vaner.

bilde

Den langhåra fyren var ganske klok – allerede dengang da…

I våre øyne var matchen god. Men det mer enn ante oss at noen kom til å få noe å prate om. Det var ikke bare en antagelse. Jeg var relativt godt kjent i kristen-Norge, som det så fint heter, og alle som hadde vært innom Storsalen i Oslo, visste hvem Dag var. I ettertid vet vi at vi var samtaleemne i mange kroker den våren – og det har vi vel egentlig stor forståelse for. Det var med andre ord ikke spesielt paranoid å legge en strategi for bekjentgjørelse av forholdet. Gemalen var klok og reflektert allerede den gangen. Det var nok ikke uten grunn at en av kameratene hans – da Dag fylte tretti – erklærte at «30 – det har Dag vært i mange, mange år…»  Ja, ja. Inni seg, i hvert fall. Sammen med den guttungen som heldigvis også finnes der. Uansett: Det var i hvert fall han som konstaterte det som ble så avgjørende viktig for oss der og da – og som vi har tatt med oss i andre livssituasjoner seinere, også:

«Nå må vi bestemme oss for hvem det er viktig for oss hva mener om vårt forhold – og hvem vi ikke bryr oss om!» 

Og det gjorde vi. Brukte noen dager på å ta runden. Hver for oss. Med familiemedlemmer, nære venner og  kollegaer. Delte  det som foreløpig var en hemmelighet og ba dem holde på den noen dager til, sånn at vi nådde over de vi ville snakke med selv før forholdet ble offentliggjort. Når de, som kjente oss godt, uttrykte at de hadde tro på oss og heia litt, kunne egentlig de som bare visste om oss, få mene hva de ville.

Jeg tror ikke sommeren 94 hadde vært så god som den ble, om ikke vi hadde valgt den strategien. Forelskelse til tross. Det er utrolig krevende å vite at folk snakker om en. Ligge våken om natta og lure på hva de sier? Spørre seg selv om hvilke rykter som egentlig får bein å gå på?  Med gode venner som backa oss, gjorde ikke noen usedvanlig ufine kommentarer fra ukloke bekjente så mye som de helt klart hadde gjort uten heiarop og støtte. Jeg er fremdeles takknemlig for gode ord – og full av forståelse for at forvirringen hos Dags klassekamerater fra bibelskolen – også de mine tidligere elever – var merkbar. Det er selvsagt ikke lett når lærer’n og leder’n plutselig er forloveden til kameraten. Men ingen av dem var ufølsomme – og det er noe helt annet.

Det var viktig i mai 94 å bestemme seg for hvem vi skulle lytte til. Det har vært viktig en del ganger siden, også. «Jeg velger mine veiledere med omhu», sa en av våre venner i en krevende situasjon i sitt liv. Det handler om noe av det samme. Folk mener så mye. Ofte på tynt grunnlag. I vårt tilfelle kunne alders- og personlighetsforskjeller tatt fra oss motet på felles framtid. I dag er jeg frimodig nok til å tenke at det hadde vært trist for flere enn oss.

Visdommen vi tar med oss fra den erfaringen, er at når store valg skal taes eller situasjonen av annen årsak åpner for ryktespredning og andres meninger, er det viktig å bestemme seg for hvem som skal få definere hvem vi er eller mene noe om hva vi skal gjøre. Like viktig er det at vi i møte med andre mennesker som gjør uortodokse valg eller blir tema på ryktebørsen, går i oss selv: Har jeg grunnlag for å mene noe i denne situasjonen? Og hvem skal jeg i så fall dele det jeg tenker, med? Hvis vi vet med oss selv at vi ikke kvalifiserer, er det nok best at vi tier stille…

Reklamer

En tanke om “Hvem skal få mene noe?

  1. Deres blogg er givende å lese. Kloke tanker og godt beskrevet. Jeg er så glad for at dere deler deres tanker med oss andre.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.