Gjødsel og «kniping»…

I dag har jeg pakka sammen hyttesommeren og dratt hjem…  Dette årets periode som «fastboende» på Øgarden er ugjenkallelig over. Det var jammen vemodig å ta på seg klokka og sope ihop den anseelige bagasjen vi dro med oss over fjorden i juni. Til tross for at noe av det fine med å ha hytte, er at en slipper å pakke…liksom.

Jeg er egentlig klar for hverdagens rytme og ser fram til arbeidsdagene som ligger foran. Jeg er bare ikke klar for høst. Det blir verre for hvert år. Til tross for at jeg er ganske flink til å ha fokus på det som er bra og som gir energi. Jeg er ganske god på å holde fast på virkeligheten, også. Og den virkeligheten som handler om at dagene blir kortere, klarer jeg ikke helt holde unna. Dessverre.

bildeFor meg er sommeren en tid for lading. Og ladingen handler ikke om å ikke gjøre noe eller ha så vanvittig late dager. Først og fremst handler det om å ta til seg lys…  Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at jeg har vært ute femten timer i døgnet siden tyvende juni.

Jeg har sett på morgenlyset, nytt kaffe på trammen, klippet gress, gjødslet sommerblomstene, beiset, badet, ruslet kveldstur, vært «drillpike», vasket opp
(utekjøkken er digg!), lest, diskutert, spilt, lyttet, pustet sakte til rytmen av fyren på ei bålpanne, vasket klær, ordnet i drivhuset, samlet på solstråler… og puslet med rosene mine…

Det siste er verdt en liten refleksjon. Jeg er glad i hage, men slett ingen verdensmester. Vår er enkel, men ganske pen. Og den stelles etter noen enkle regler. To av dem er sånn: «Vil du ha noe mer enn blader, må sommerblomstene gjødsles!» Og «vil du ha roser hele sesongen, må du passe på at de er remonterende… og knipe dem…»  Enkelt og greit. Funker, gjør det også.

Gjødsel er lik tilført næring. Utenfra. Det kunne jeg holdt mange «andakter» eller «ta-vare-på-deg-selv»-foredrag om. En slags vekst får man uansett, mener jeg. Siden vi spiser og drikker. Men skal det blomstre, må det litt mer til. Gjødsel. Jevnlig. Hva gjødsler livet ditt?  Antageligvis ikke det samme som mitt. Akkurat nå er jeg spent på om jeg denne sommeren har tilført meg selv rett gjødsel med tanke på «blomstring» i det høstmørket som siger stadig nærmere.

Og så håper jeg at jeg er en «remonterende rose». For noe har «blomstret av» i livet mitt det siste året. Delvis som en naturlig prosess – men også av ytre omstendigheter som ikke har opplevdes bevarende og gode. Noe ved meg har visnet – og det visne håper jeg nå har blitt «knepet» av (vet aldri hvordan å knipe skal bøyes… Dialekten min sier knipt..).  Bibelen snakker fra tid til annen om nye spirer og ny vekst. Det skal være grunn til å håpe på sånt. At grunnlaget er godt nok og planten av rette sorten til en ny blomstring. Kanskje til og med om høsten…?

Reklamer

En tanke om “Gjødsel og «kniping»…

  1. Tilbaketråkk: Å våge sårbarheten | Tonje og Dags Blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..