Påske

Påske handlet i min oppvekst om hytta på fjellet, ski, mye folk og utrolig mye hygge… For meg hadde ikke påsken med Gud å gjøre før jeg ble seksten år og møtte Jesus.

Påsken handler om mye mer enn en kaffekopp og litt påskegodt i glitrende snø...Begeret skulle i det minste vært fylt av vin - og ved siden av skulle det ligget en brødbit...

Påsken handler om mye mer enn en kaffekopp og litt påskegodt i glitrende snø…Begeret skulle i det minste vært fylt av vin – og ved siden av skulle det ligget en brødbit…

Før det har ett eneste minne om påsken som en slags religiøs høytid, og det var at mamma hver langfredag klagde over at det var så lite hyggelig på radioen. Jeg er nemlig gammel nok til å huske at påsken som kirkens høytid påvirket samfunnet rundt oss – og NRK – som var våre eneste radiokanal (Tv-kanal for den saks skyld, men det hadde ikke vi på hytta) hadde et helt klart trist preg den dagen.

Denne oppveksten har gjort to ting med meg;
– Jeg har sliti litt for å få tak i at påske egentlig ikke er en trist, men en håpefull høytid…
– På den annen side er jeg er veldig dårlig på pasjon… dvs den tristheten som man legger opp til i de fleste kirker på langfredag. Jeg har nemlig lest kapittelet etterpå… Jeg vet at etter langfredag da Jesus døde, stod han opp.

Jeg har stor respekt for de som klarer å dramatisere påsken. Mange steder tømmer man kirken for blomster og lys på langfredag for å symbolisere den mest dramatiske hendelsen i verdenshistorien. Ikke minst filmen ”The passion of Christ” – som jeg må innrømme at jeg aldri har orket å se – maler for seernes øyne hva slags død Jesus egentlig fikk. Høyst sannsynlig er Mel Gibsons versjon av Golgatadramet nærmere det som reelt skjedde enn noe annet vi har fått presentert…

Så mye kostet Guds godhet…

Kanskje er jeg ikke den eneste her inne som sliter litt med påsken? Som har sterkere minner om snø og ski og fullpakka fjellhytter enn om det faktum at Jesushistorien fra jula kommer til et klimaks som koster det søte lille Jesusbarnet livet. Omtrent tretti år etter at han ble født.

Svaret på mine frustrasjoner har jeg funnet i å gå bak den religiøse påsken om jeg får kalle det det?

Hva handler dette egentlig om?

Påsken handler om at vi får ta imot Guds godhet

Philip Yancey, som bla har skrevet den fantastiske boken ”Nådens gåte”, bruker et hverdagslig bilde jeg ofte vender tilbake til når han skal forklare kjernen i budskapet om Jesus: Han tar fram en gullfiskbolle som et bilde på verden. ”Gud er den omsorgspersonen som steller denne gullfiskbollen og sørger for ar gullfisken har det godt, får mat og alt den trenger,” sier han. Jeg kan relatere til det bildet, for i mange år hadde vi en gullfiskbolle. Jeg stelte bra med de to gullfiskene våre. Ga dem passe med mat, skifta vann og tenkte aldri på at gullfisken ikke skulle oppfatte meg som noe annet enn god… Men Yancey hjalp meg til å faktisk skjønne at mye taler for at gullfiskene IKKE ser den omsorgsfulle, kjærlige livgiveren på utsiden av bollen. DE SER ET MONSTER!

Guds store problem er hvordan han skal formidle til verden – til sine gullfisker – den enorme kjærligheten som hans hjerte er fylt av.

Og så stiller Yancey et spørsmål: ”Hvordan skal Gud få gullfiskene til å forstå at ingen ting betyr mer for ham enn at de får sine dypeste og mest grunnleggende behov møtt?”

Han kryper oppi bollen… Han blir gullfisk.

Dette er julens faktum:

Gud blir en av oss. For å formidle sin enorme kjærlighet og sin godhet for sitt skaperverk – der vi er det ypperste.

Påsken viser hvor langt denne godheten strekker seg.

Vi trengte mer enn en som levde blant en begrenset gruppe mennesker som støttespiller og rabbi. Vi trengte Gudskvalitetene hans. Vi trengte en som gjorde mer enn å snakke og faktisk mer enn å helbrede oss fysisk; selv om det som var en stor del av Jesu tjeneste de tre årene han gikk rundt på jorda…

Vi trengte – og vi fikk – en godhet som kunne ta seg av det mest ødeleggende i våre liv.

Og her er det at det glipper for meg… Her er grunnen til at jeg er så dårlig på pasjon – og på langfredag: Jeg har så begrensa forståelse av at jeg er et menneske som når jeg sårer mine omgivelser og når jeg tar dårlige valg for meg selv, dypest sett sårer Gud og legger opp et løp som gir en ond makt rett til å straffe meg. Det er ikke Gud som fradømmer oss det gode livet når vi følger det potensialet til de dårlige valgene som er inni oss . Vi gjør det selv. Og vi gjør det fordi det finnes et potensiale i oss til å skade både oss selv og våre omgivelser. Den muligheten skaffet menneskeheten seg i syndefallet og er et djevelens spill som det bare kunne settes punktum for på en måte. Enten måtte vi straffes – eller så måtte en annen ta straffa for oss.

Og det er det Gud – gjennom Jesus – gjør i sin godhet i påsken. Han tar den straffa jeg har sørget for at jeg fortjener… Og så seirer han over døden, slik at Guds godhet ikke begrenser seg til en handling i pur godhet, men til to: Han soner vår straff. Og han seirer over døden for å gi oss livet tilbake.

Gud har fra tidenes morgen, fra det øyeblikk han skapte mennesket til fellesskap med hverandre og seg selv, vært lidenskapelig opptatt av at vi skal ha det godt. Han har kjempet på menneskets side mot ondskapen – og han gjør det den dag i dag.

Derfor finnes påsken…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.