Dagen derpå…

I dag er det litt dagen derpå.

Dagen derpå kvinnedagen.

Den ble ganske begivenhetsrik dette året – og full av tanker. Jeg erkjenner at siste spiker i kista ble slått inn i går: SV har ettertrykkelig mista meg. Til tross for at de har myknet i skolepolitikken og Erik Solheim er en jeg lytter til i stadig større grad. Den spikeren sørget barne -, likestillings – og inkluderingsministeren for å slå inn. Hun som stod på podiet under festforestillingen under stemmerettsjubileet og snakket varmt om frihet… Etter at hun i forkant – etter mitt syn – hadde kommet med tidenes sleivspark mot de av oss – kvinner og menn – som har andre verdier i livet enn henne. Og som  definerer frihet litt annerledes enn hun gjør.

Festforestillingen var strålende. Med mye humor og varme ble viktige temaer berørt i musikk og tale. Verden fikk være så stor som den virkelig er. Det er viktig på den internasjonale kvinnedagen – og når stemmerett er dagens tema.  Kvinner ble æret og noen menn fikk de sparkene de fortjente.

Jeg gikk til sengs med mye glede og en liten sorg i hjertet … Altfor sent, for øvrig. Og våknet til en overskrift som jeg hadde trodd var en aprilspøk om det ikke var fordi jeg er ganske god på kalendere selv i halvsøvne: Forskerer har kommet fram til at staten bør sponse utgiftene til hushjelp for høyt utdannede kvinner for å få dem inn i ditto lønnede stillinger og dermed minke gapet mellom manns- og kvinnelønn. ”Tuller’em?” tenkte jeg…

De kunne kanskje forske litt på forholdene i norske kommuner i stedet? En eldre dame jeg kjenner til, har denne vinteren fått betydelig verre helse og er i reelt behov av hjelp til husarbeidet. Hun har fått tildelt ”inntil en time annenhver uke”. Så langt har hjemmehjelpen vært der to ganger – i femten minutter per gang. På den tiden har hun rukket to ting: Hun har dratt en skurefille over det åpne området midt på gulvet – og fortalt hvor travelt hun har det. Kanskje staten skulle sponse mennesker som har tjent dette samfunnet gjennom trofast arbeidsinnsats gjennom et langt liv i stedet?  Jeg vet at noen raskt vil si at disse to tingene ikke kan settes opp mot hverandre og at vi (= staten) bør ha råd til begge deler. Mulig det, men jeg mener vi både har et problem – og vil få betydeligere problemer i framtida – om vi drar likestillingssaken så langt at vi syr puter under armene på de som tross alt har mest ressurser i dette landet.

Jeg tror ikke kvinner i Norge lar være å ta krevende og høytlønna stillinger fordi de synes det er for dyrt med hjelp i huset. Det har de råd til. Det er mange og ulike grunner til at situasjonen er som den er. Noe ligger sikkert på arbeidsgiversiden. Det nøles vel en del steder med å ansette godt kvalfiserte kvinner fordi tanken på fødselspermisjoner etc ikke er fristende, for eksempel. Men det er en egen debatt.

Mye ligger hos kvinnene selv. De velger andre verdier enn de barne -, likestillings – og inkluderingsministeren står for når hun uttrykker at det ikke er ”like verdifullt å gå hjemme med barna som det er å være i arbeid”.  Mange kvinner vil være bidragsytere i samfunnet ved å bruke sin kompetanse og sine evner – samtidig som de vil ha kvalitetstid med sin familie. Selv om en del kvinner ”ofrer seg” for barn og familie, er det langt fra alle som opplever det som et offer. De liker det! De vil at det skal være sånn! Foreldre blir enige om løsninger med tanke på arbeidsmengde for å få kabalen til å gå opp på en så god måte som mulig for dem som familiefellesskap. Mange kvinner velger da å være den som mens barna er små tilpasser jobbtrykket mest. De velger det. Selv. For dem er dette frihet. Men da sprenges visst grensene av definisjonen av det ordet, hvis jeg tolker barne -, likestillings – og inkluderingsministeren rett.

Hvis de vil fordele trykket annerledes – med en mer krevende jobb og mer kjøpt hjelp til å ta seg av hus og barn, kan de det. De vil ha råd til det – uten statens hjelp. Og mulighetene er mange. Det er ikke bare husvasken, sengeskiften og klesvasken man kan betale seg fri fra i dag. Vil du ha menyen og ingrediensene for middag til familien levert på døra for hele uka, er det ikke lenger det noe problem. Noen vil alt dette. Andre ikke. Fordi de finner glede i noen av disse ikke så tankekrevende oppgavene som hører hus og hjem til  – eller de lader batteriene ved å lage mat og samle familien rundt bordet. De vil ha med seg småhistoriene fra barnas skolehverdag, møte blikket til sin elskede over en ganske alminnelig fiskepinnemiddag og ha tid nok til å påvirke sine barn med de verdiene de tror de vil være best tjent med å ha med i bagasjen videre.

PTDC0090

Jeg er gammel nok til å ha spart til ting og til å sette pris på de rimeligere løsningene. Som bilferie uten skiboks på taket og med kravet om å vaske seg ut av camlingshytta selv før man dro f.eks…

Nå skal det også sies at ikke alle har råd til vaske- og handlehjelp når barnehage og Sfo i tillegg til store lån og alt annet som hører med når kravene til stylet interiør er betalt. For det er en annen side av denne saken. Jeg hører jo iblant noen sukke tungt om at det ”hadde vært fint å jobbe deltid, men det har vi ikke råd til”. Jeg tillater meg å tenke at det i en del tilfeller handler om en selvvalgt frihetsberøvelse. Selv er jeg gammel nok til å spart til ting – og til å ha klart meg uten. Jeg trives både med det komfortable og det enkle livet. Det virker som det å vente, spare og ta til takke med det enkle er en fremmed tanke for mange unge familier i vår tid. De skal ha butikknye biler og store hus så raskt som mulig. Serviser byttes ut, og rom pusses opp og møbleres etter den siste katalogen med relativt hyppige intervaller. Det koster penger og krever sitt. Lånevilkårene er gode og det lånes ofte til topps – basert på to fulle lønninger og kalkulert lønnsøkning i årene som kommer. Det blir mye stolthet i blikket av sånt, men prisen som betales inkluderer også den friheten man dypest sett kanskje vil ha, men glemte i kampens hete.

Temaet er stort og perspektivene mange, men jeg kommer til å hisse meg voldsomt opp overfor den neste som måtte ha forsket seg fram til sponsing av hushjelp til velstående nordmenn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.