Å ta vare på seg selv…

Akkurat nå kjentes det helt rett med noen feriedager. Joda, jeg vet det er mange som misunner oss som jobber i skolen høstferien, men skal jeg tolke nylige fb-statuser og henvisning til folk som «er på Kreta» eller akkurat har kommet hjem fra andre sydlige strøk, er det flere enn oss som tar ut en ferieuke eller noen oppsamlede avspaseringsdager på denne tiden.? Mange har tydeligvis et stort behov for å forlenge sommeren. Jeg har først og fremst behov for å ha fri…

Jeg er ihuga tilhenger av å forsøke å ikke tømme ut mer energi enn jeg tar inn. Det er jo ikke lett. Balanse er et av de livgivende stikkordene i mitt liv. Spørsmålet om hva som gir meg energi, er viktig. For der må jeg gjøre bevisste valg. Å tømme energibrønnen, det går helt av seg selv.

Ofte går det bra med denne balansen. Jeg har levd lenge nok til å kjenne meg selv og til å ha mot nok til å sette noen grenser. Dessuten vet jeg at jeg har stor arbeidskapasitet, men jeg vet også at den ikke er ubegrenset. Som introvert – noe som kort sagt handler om at  jeg henter energi når jeg er alene og forbruker den i det sosiale liv – sørger jeg for eksempel for at jeg får tid for meg selv til å lade batteriene.

Alenetid er luksus for mange, og jeg innser at for et barnløst par er det enklere å få til denslags enn for småbarnsforeldre. Allikevel vil jeg påstå at for oss som lader batteriene best på den måten – ikke alle gjør det – bør det være mulig å få til litt av denslags. En halvtimes spasertur på kvelden mens partneren sitter med sin bok og er tilgjengelig for barn som «ikke får sove», kan være nok.  Eller en liten «strekk» – ikke for å sove, men for å la tankene gå og falle til ro – bak en lukket dør med beskjed til barna om at «en liten stund nå, skal pappa ha helt for seg selv…»? Det handler om å kjenne seg selv og være bevisst på hva som gir en energi.

Allikevel er det sånn at noen perioder i livet ubedt bunnskraper lagrene og tar så grovt for seg at vi ikke klarer å få til et aldri så lite overskudd. Livet mitt har vært sånn en tid. Det er da godhjerta venner skriver hyggelige smser med «ta vare på deg selv nå da»-meldinger. Joda, jeg skal prøve det, men hvordan i alle dager skal jeg få det til? Jeg har funnet ut at da gjelder det ikke bare å ha bevissthet om alenetid, men om å beskytte seg selv. Når livet er tøft, må alenetiden tilpasses slik at en ikke får vært for mye alene med sitt eget hode. I hvert fall ikke om en er av den grublende typen. Og det er jeg.

Vi har valgt Gøteborg som «retreat»-sted før, også vi. Bildet ble tatt i fjor sommer. Vi tydde hit et par netter etter 22.juli og hentet krefter ved å rusle i botanisk hage…

Høstferien har for meg, i de årene vi har hatt hytta, vært den siste hytteuka i sesongen.  Og den er viktig for meg. Da har vi avsluttet høstferien med å stenge for vinteren – etter en finaleuke jeg har kombinert jobb og hygge med fyr på peisen og spaserturer på Øgarden mens gemalen har pendlet mellom jobb og lugne hyttekvelder ved den samme peisen. I år skulle han jobbe hele uka i Gøteborg, og jeg måtte spørre meg selv om det stille livet på Øgarden denne oktoberuka var det beste for meg slik livet er akkurat nå?  Svaret var nei…

Så nå er frokosten inntatt på hotell i Gøteborg. På programmet står en smule shopping ( «en smule» er ordet, for jeg har dårlig shoppingkondis…)  for å gjøre noe tilskudd til høstgarderoben. Deretter venninnebesøk hos en av de mest energigivende menneskene jeg kjenner. I går spiste jeg middag med gemalen og et par kollegaer. Fine folk. Frokosten inntok jeg alene med  min så vidt påbegynte krim.  Den ble lang. I bagen har jeg en bok om menighetsutvikling som jeg tar fatt på i morgen. Tror jeg.

Det kjennes lurt. Jeg tror det jeg gjør akkurat nå, er å ta vare på meg selv…

Reklamer

3 tanker om “Å ta vare på seg selv…

  1. God formiddag til deg, Tonje. Der du spankulerer sakte gjennom gatene i Gøteborg, eller sitter oppslukt over en kaffekopp og god krim på en gatekafe, – kanskje?
    Ville bare si at jeg likte dette innlegget ditt svært godt! Velskrevne ord, rett fra sjela. Du traff meg nettopp der. Så viktig å stoppe opp og kjenne etter om energiregnskapet er i balanse. Jeg trenger å fylle opp min egen tank om dagen. Bleieskift og ikke minst flytting kan ta dype sup av tiltrengt alenetid. Men, innimellom tanker jeg opp. Som nå. Sittende alene over morrakaffen og gode blogger. Som din! Takk for at du delte noe av alenetida di med oss ihuga lesere på denne måten 🙂

    Liker

    • Det gir litt energi med gode tilbakemeldinger, også.. Takk, Beate. Gleder meg over at livet ser ut til å smile til deg for tida. Klem og alt godt fra meg….

      Liker

  2. Takk for ærlige og viktige ord! Selv har jeg ferieuke med huset fullt av unger- men finner rekreasjon i etterlengtet systemrydding og småpauser ved koselig kjøkkenbord. Tankene vandrer, og hentes inn av spørsmål som «ta vare på» eller søppel? Putte i skap eller på loft? I dag herjer høsten ute, og da blir det nok en tur ut for å kjenne på været.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s