På hell…

I dag har jeg tatt på meg klokka igjen…

Det er ikke lett å bryte opp fra en oppvaskplass som denne…

Og pakket meg ut av hytta etter nesten to måneder som «Sandesokning» dette året. At sommeren er på hell var ikke spesielt merkbart denne dagen da hyttedusjen – den soloppvarmede – endelig kunne skilte med god temperatur allerede tidlig på formiddagen og tomatene i solveggen begynte å få skjær av rødfarge. Men sånn er det; Kalenderen sier at det er på tide å pakke seg hjemover. Så får jeg heller kjøre rundt med badekurven i bilen en stund framover – i håp om en dukkert på Saltholmen etter jobb eller et sted langs veien.

Når vi kommer til midten av august får jeg nesten  nyttårsfølelse. Jeg går definitivt over i «noe annet». Og dette «noe annet» er jobben min som jeg gleder meg over, leiligheten i Håkons gate som akkurat nå er altfor varm (jeg savner døra rett ut fra soverommet på hytta…), menighetslivet som så smått tusler i gang igjen denne uka og de ganske så rytmiske hverdagene. I tillegg har jeg nok flere «forsetter» i august enn når rakettene skytes i lufta ved årsskiftet.

Jeg har ikke tenkt å røpe høstforsettene mine her. Bare ett av dem: Jeg skal kjøre et litt roligere løp, lese litt mer – og finne fram tegnesaker og malerskrin igjen. Gjerne sammen med noen. Denne første hjemmekvelden etter sommeren ble en riktig sosial en. Jeg liker det. Å dele livets vriene og smertefulle sider med noen – for så i neste øyeblikk å le skikkelig sammen. Dette ble en slik kveld. En altfor sen en, forresten, men hva gjør vel det. I morgen kan jeg fremdeles sove litt lenge… Helt til syv antageligvis. Det pleier være sånn.

Jeg erklærer på ingen måte høsten for åpnet. Jeg misliker den for sterkt til det. Jeg tviholder på sommerfølelsen, men jeg erkjenner at det er greit å være hjemme igjen. Hjemme – der oppvaskmaskinen tar oppvaska og det er få begrensninger hva vannforbruket angår. Godt å være der jeg egentlig hører hjemme og ikke er sommerturist. Selv om jeg ikke får ruslet barbent i vått gress for å hente gressløk til eggerøra mi før frokost i morgen. Nå står den ganske enkelt i en potte på benken…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.