Vinterglede!

Egentlig er jeg takknemlig for å bo i et land med fire årstider. Var… De siste årene har jeg imidlertid være løsmunnet i mine negative uttalelser om den norske vinteren. Men «det er lov å omvende seg» som ei eldre dame sa en gang ( etter den oppussingen som hun hadde vært så inderlig negativ til). Og jeg tror jeg er i ferd med å omvende meg. Det er de sørpete, ustabile, mørke, nitriste vintrene jeg er negativ til. Ikke snøen. Særlig ikke når vi ikke lenger trenger å måke den. Snø er fantastisk vakkert. Og kulda gjør meg ingen ting. (Mulig jeg har nevnt før at man var ung på Hedemarken ved starten av åttitallet og har flere års erfaring med å krysse Drammensbrua midtvinters den gang man var gymnasiast?). Det må dog innrømmes at atten minus og nordavind var i heftiske laget for en barhodet spasertur før jul…

Nå vil jeg imdlertid starte dette året med en hyllest til den skikkelige vinteren! Den kalde, hvite vinteren.  Det har vært en periode da jeg på ingen måte kunne henge med på Jokke og Valentineres sang om den «kalde, fine tida», men nå er jeg med… igjen.

Dypest sett tror jeg dette handler om at det er på bakgrunn av livets tøffere tak at man virkelig kan glede seg over det gode. Vi brukte litt av nyttårskvelden til å «telle våre velsignelser», Dag og jeg.Det er på en måte lettere å se dem når en gjør det på litt mørk bakgrunn… Ser alternativene. Smertene. Motgangen. Hvordan det kunne vært… om det ikke hadde blitt som det tross alt ble?

Kanskje er det en av grunnene til at jeg starter dette året med å gjenerobre vinteren. For at jeg i enda større grad skal kunne glede meg over våren når den kommer. Og mentalt forberede meg på at om det nå skulle bli mange regnværsdager sommeren 2011, så kan vi gå barbent i grønt gress?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

En tanke om “Vinterglede!

  1. Godt nytt år, nåde og fred!
    Gratulerer med gjenerobringen! Her på Kongsberg har vi lite valg annet enn å elske vinteren. Sant og si går det veldig greit. Jeg spenner på meg skia ved garasjeveggen, og går rett ut i løypa, som blir lysløype etter tre hundre meter, i godt preppa løyper. Vi har ei lita sløyfe inni skauen som vi kaller Narnia-løypa, der trærne henger snøtunge fra hver side av løypa, litt sånn mystisk, og danner en evetyrlig atmosfære. Gikk den seines med 10-åringen søndag. Leve vinteren, snart er det sommer…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.