Flyttemodus…

Vi rydder fortsatt her i huset. I ting og tang, klær og småtteri.

Kaster eller pakker i loppemarkedkassa.

Her i forrige uke fikk jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge: Rydda i smykkeskrinet mitt. Ikke det at det som er der, tar mye plass, men en del av det som befinner seg der,  kommer under kategorien «følelsemessig dødvekt».  Det gjelder sånne ting som vekker nostalgien i meg når jeg får øye på det, men som aldri brukes; Gullklokka mi, for eksempel. Som jeg fikk til 18-årsdagen. Og gullklokka til mora mi. Bismarck-kjedet hennes. Et lite antall gullringer. Gifteringene til foreldrene mine (jeg innrømmer: Den var tøff!) og noen anheng jeg endelig klarte å overbevise meg selv om at jeg aldri kommer til å bruke. Samlet det hele sammen – og sendte det inn – til Dags skrekk; «Nå har du latt deg lure!».

Men nå har det kommet inn over ti tusen kroner på kontoen. Det er nesten en ny komfyr, det. Eller et tredjedels kjølehjørne.

Jeg vet at min mor ikke hadde likt det. Men jeg har sluttet fred med at min mor er borte og jeg må gjøre valg som er riktige for mitt liv. Basert på de verdiene som er viktige for oss. Faren min hadde helt sikkert kalt det «fornuftig, jenta mi». Så jeg tenker på ham nå – og lurer på hva han ville ment om hvordan de pengene skal brukes. Han var så glad i kremkaker, så kjølehjørnet er nok i hans ånd. Når vi flytter. Om det er plass til et sådant…

Ja, for vi har solgt. Det gikk fortere enn vi turde drømme om. Og til en pris over takst. Det takka vi Gud for. Og så har vi kjøpt. Alt på under 24 timer. Sånt blir en kortpusta av. Og engselig i etterkant. For vi skal inn i borettslag. Og der er det forkjøpsrett. Denslags gir bønnelivet en oppsving. Og drømmene ben å gå på. Kjølehjørne, for eksempel. Og langbord på kjøkkenet. Der mange kan sitte og spise gode måltider mens de holder praten gående. Ler sammen. Deler. Egne tanker og Guds Ord.

Livet er med andre ord i overkant spennende i disse dager. Mens vi rydder videre. Ny eier skal inn her uansett 1.november. Og vi ut… inn i en leilighet i Sarpsborg sentrum om vi får det som vi ønsker. Eller kanskje vi må snylte litt på gode venners gjestfrihet og uutleide hybler en liten stund mens vi finner stedet der vi skal bo? Foreløpig holder vi pusten. Og pakker videre. Mellom alle de andre slagene som fyller hverdagen vår….

En tanke om “Flyttemodus…

  1. Jeg gleder meg til å komme å besøke dere i deres nye hjem en gang i fremtiden 🙂 Lykke til med pakkingen videre!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..