Oppstart

Jeg har sagt det før og jeg kjenner det i dag i gjen: Jeg tviholder på sommeren samtidig som det er godt å komme igang igjen med høstlige aktiviteter.

På skolen der jeg jobber, fikk vi årets elever i hus sist helg. Vi har internat og noen av våre elever kommer langsveisfra, så vi har åpningsfest en søndag ved skolestart. Forventningesfulle ferskinger med mor og halve slekta på slet kommer nølende for å få romnøkkel. Lysende av spenning. Det er flott og skummelt å ønske dem velkommen. Flott fordi mye taler for at de har ei fin tid foran seg. Skummelt fordi det er mye ansvar i å være voksenperson i deres nærhet. Så kommer de husvarme. De som gikk hos oss i fjor og som nyter å være tilbake – helt til de kommer på at det er skole og ikke leirsted vi driver.  Og de som har slutta. De svever rundt grillene på åpningsfesten og lurer på om de kan få ei pølse selv om de ikke går på skolen lenger? Det varmer hjertene våre at de kommer tilbake (for da tror vi de har hatt det bra hos oss), samtidig som vi smiler litt av at de ofte er litt brautende; Det er viktig å markere revir for nykomlingene, ser det ut til.

Uka har blitt preget av bli-kjent-aktiviteter. Koselig. Opplysende. Jeg blir veldig observerede i slike tider. Faller noen utenfor? Lengter noen hjem? Hva er smart å gjøre nå… som voksen?

Og så er det på tide å samles igjen som menighet. Vi er ikke veldig aktivitetsfokuserte i sommerferien, vi i Nedre Glomma Frikirke. Men vi møtes. Litt på privaten. Det er godt å se hvordan folk bygger nettverk og dumper borti hverandre… En sommersamling har vi også hatt. Bra med folk. Hyggelig. Sa de som var der. Dag og jeg var i USA på den tiden og føler oss litt snytt. Men i dag er det sesongens første gudstjeneste i Nedre Glomma Frikirke. Vi tar den privat. Og gleder oss. Til å møtes, prates, lytte, be, feire nattverd sammen. Mens dørene står åpne og barns latter – og kanskje gråt, sånt kan skje – lyder i bakgrunnen. En helt riktig start for vår menighet. Vi kommer sammen med hele livet vårt – og tar hele livet vårt med når vi går hjem og inn i uka sammen.

Til helga drar vi på tur. Telt og hus. Fotballer og bibler. Grillpølser og nattverdutstyr. Store og små. Latter og leik. Stille prat og rusleturer. Jeg gleder meg. Til å være sammen med menigheten min. De folka jeg deler det meste av hverdagen med. Og fordi jeg får enda en anledning til å si til meg selv at det er litt sommer enda… Jeg tar nok med meg badedrakta neste helg, også.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.