På flyttefot…

Vi har tenkt på det en stund. Utsatt det en gang fordi det skjedde for mye på en gang… Men nå er det alvor. Til uka kommer fotografen. Huset skal ut på salg. Vi sikter inn på leilighet og verandakasse. Ingen plen her hjemme lenger. Spennende tider. Vi gjør opp status. Hvor mye plass trenger egentlig to mennesker som bor på hytta og har gress under føttene der store deler av tiden fra påske til høsteferien? Hvor mange soveplasser trenger de som har overnattingsgjester en gang i blant? Og har man egentlig bruk for et eget TV-rom når man ser så lite på TV som vi faktisk gjør? Og hjemmekontor? Er vi nødt til å ha et eget rom til det slik livet vårt er nå?

Vi gjør opp status med andre ord. Bygger ut på hytta, det skal innrømmes. Men høst- og vinterredet; hvor stort bør det egentlig være for at vi skal ha et godt liv? Vi erkjenner at mye koker ned til et annet spørsmål: Hvor mye ting og tang skal vi omgi oss med? Hvor fullt – eller enkelt – skal vårt liv framover være? Og hva betyr det for vårt valg av bolig. Beliggenhet? Størrelse?

En av mine kollegaer har besøkt Amishfolket i USA i sommer. Mye kan sies om dem. De er nok mest kjent i vår del av verden for sitt attenhundretallsliv og motstand mot moderne utvikling, sine hester og forbud mot biler. Min kollega valgte å ikke ta opp religiøse spørsmål med dem, men heller fokusere på deres livsstil og valg. Det gjorde inntrykk på ham at de møtte enhver mulighet til nyanskaffelser med følgende spørsmål: » Vil dette gjøre livet bedre for oss som familie?»

For et fokus, tenker jeg. For en måte å prioritere på! For en verdibasis å ha i livet. For noen perspektiver…

Jeg utfordres. Midt i min pakking, tenking og klargjøring. Hvordan skal vi bo og leve for å ha et godt liv? Vi tror og erfarer at hytta bidrar til å gi oss pusterom og tid med venner og hverandre. Men ellers – og resten av året?  Hvor mye penger skal vi legge i bosted? Hvor mye skal vi jobbe for å holde hva i gang? Hvor mange ting skal vi lagre, pakke flytte fra loft til loft og bod til bod? Hva er det som kan hjelpe oss som par til å leve et liv som er godt for oss – og for de menneskene som lever tett på oss?

Et kinesisk ordtak sier at «dersom du eier mer enn syv ting, er det ikke du som eier tingene, men tingene som eier deg.» Finnes det da håp for sånne som oss…?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

5 tanker om “På flyttefot…

  1. Ja hvor mye skal man egentlig eie? Hvor mange ting trenger man for å være minst mulig opptatt av ting?
    Jeg prøver å ha nogelunde oversikt over hva jeg bruker tid på. Jeg har en gruppe med oppgaver jeg kaller «Eiendeler og omgivelser» der jeg putter alle ting jeg må gjøre, som har noe å gjøre med akkurat det: Ting jeg eier, eller i det minste eier sammen med andre. (akkurat her hadde jeg tenkt til å skrive «f.eks, kona», men det kunne blitt forvirring om kona var eid av flere!).
    Jeg ser at gruppen «eiendeler og omgivelser» vokser jevnt og trutt. Alle ting trenger stell, og samtidig trenger jeg stadig trenger flere ting. Vi har f.eks. to biler, som så mange andre, og det er alltid et eller annet med minst en av dem, til tross for at de ikke er så veldig gamle. EU-kontroll, punktering og rustflekker, skjer jo ikke sånn plutselig hver dag, men likevel. Og ingen ting varer evig, det betyr i praksis at det alltid er noe som må fornyes, enten det er stolputer til hagemøblene, slepetauet, et kledningsbord på sydveggen, eller plomben i 12-års jekselen. En venn av meg sa en gang » Jeg føler at hele livet går med til å administrere livet mitt». Sånn er det vel stort sett med de fleste. For etter hvert tror man jo faktisk at det er sånn det skal være. Noe må man jo bruke livet på…?
    (mao: Synes dere har gjort et godt valg 😉 )
    LK

    Liker

  2. Flott skrevet, igjen Tonje. Masse tanker som gir grunn til ettertanke for noen og enhver. Jeg ser for meg at Dag sliter mer enn deg med å kaste ting, og at «alt kan jo komme til nytte en vakker dag»:-) hehe, lykke til med salg, og ikke minst et riktig godt gjennomtenkt kjøp!

    Liker

  3. Beundringsverdig,Tonje og Dag.Må innrømme at mye av det dokker skriver,får nok tankan til å «svirre»for nåen kvær(på ornt`lig nordnorsk).Vi e vel ikkje kommet dit enda,men nåen ganga tenke æ nok at du verden kor enkelt det hadde vært med mindre hus å plass til å «rote på.Akkurat no e det godt å ha god plass, når ungan finn ut at dem skal selge leiligheta,å flytte til oss(velogmerke midlertidig før dem flytte i eget «nyinnkjøpt»hus litt lenger bort Kroken).Men……skal man sitte med et stort hus i tilfelle ungan finn ut at dem skal flytte hjem en periode????…..Ja,ja slik er livet,men æ synes tankan dokker har gjort dokker e prisverdig å noe førr oss å tenke på.Ha en fortsatt fin høst,og lykke til med pakking,salg og flytting( det siste begynne vi å bli eksperta på,føler vi nok.)Kaill`n hælse.

    Liker

  4. Takk for gode innspill, folkens. Kaste-gi-bort-kvitte seg med- kampen fortsetter her i huset. Mye nostalgi å ta tak i. Pluss manges innspill om at «det er jo når man har kvittet seg med ting at man plutselig trenger det…». Takksann! Vi gir gjerne utfordringen videre…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..