Gledelig jul!

Jeg innrømmer det villig: Jeg er en ”juleonge”!  Og jeg romantiserer gjerne jula; Jeg gleder meg veldig over at den ser ut til å bli hvit i år. Pynten har sin faste plass – og jeg pakker gavene med omhu. Gemalen har tapt juletredebatten (han synes det er no drass) for mange år siden. Tradisjonene råder – og julelukta fyller huset.

Og midt i alt dette vet jeg; ekte jul handler – i sitt dypeste vesen – om noe helt annet!  Ekte jul er Jesus-jul.  Noen vil si det er naivt og minne meg om førkristen lysfest og at ”jol” var noe man drakk i gammel tid.  Dem om det: I dette landet har vi i mange hundre år markert Jesu fødsel på denne tida.  Selv om pågangen har minket de siste årene, fylles stadig kirkene på julaften, og vi synger om Jesusbarnet og krybben og englene på Betlehemsmarken.

Vi feirer forresten lyset som kom… Og jul er ennå noe man kan drikke.  Han som er lyset, kom med et budskap som hver dag drikkes av mennesker som tørster etter dypere forståelse av  tilværelsen.  Jeg er en av dem; Jeg øver meg i livsnytelse og benytter villig den anledningen jula gir til å pynte huset og dvele ved bordets gleder, men dette alene er ikke nok til å få tak i livets dypeste mening.

Den finnes bare hos Jesus.  Han som vår jul handler om.  Og til og med jeg må innrømme at den egentlig er veldig lite romantisk.  Juleevangeliet er en historie om oppbrudd og ensomhet.  Det hele startet med en himmelsk fest der alt var godt.  Faderen, Sønnen og Ånden gledet seg over hverandre, og englene lovpriste treenigheten…  Bare glede, fullkommen kommunikasjon og anerkjennelse.  Da forstod Faderen at tiden var inne.  Den planlagte  redningsaksjonen måtte begynne.  Sønnen ble mennesket Jesus: Brøt opp fra fellesskap til ensomhet, fra anerkjennelse til misforståelse, fra rikdom til fattigdom, fra lovprisning til hån, fra fred til kamp, fra en framtid uten sorg til en vei han visste ville føre til døden…

Jul er Gud som forlater all bekvemmelighet for å redde stumpene av et skaperverk som var i ferd med å bryte sammen.

Jesusbarnet forble ikke søtt og lite, men vokste opp og ble den uskyldig dødsdømte Mesteren Jesus.  Han som ba for alle sine etterfølgere rett før han døde: ”Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.”

Sendt til verden på samme måte som Jesus?  Kan det handle om noe annet enn oppbrudd fra det som oppleves behagelig?  Gud er ikke ute etter å frata oss hyggen rundt julefeiringen vår.  Men han lengter etter at oppbruddet skal få plass midt i den:  Vi må ikke nøye oss med å sikre vår egen julefeiring.  Det finnes en verden – nær og fjern – som trenger at vi strekker oss.  Relasjonelt, tidsmessig og økonomisk.  Jul er at Jesus flyttet fra tryggheten og inn i ei risikofylt sone:  Jul er at det samme oppdraget gis til oss.  Spreng grensene! Hyll barnet i krybben ved å våge å leve annerledes!

Gledelig jul!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.