Vinteren er definitivt over i Hong Kong. Det er deilig, for da vi kom, var det kjølig. Nå nyter vi vårlige temperaturer ( 20 grader pluss må da sies å være det?) og uvant høy luftfuktighet. Også i dag våknet vi til regn, men slapp å bruke paraplyen da vi tok turen ut. Etter en lang og daff morgen. Det er da ferie…
Vi begynner å få litt oversikt og fant fort “The goldfish market”, som vi hadde satt oss som torsdagens første oppdagelsesmål etter at vi oppdaget at kunstmesset er stengt den dagen. Guidebøker er gode å ha! Og med så vage planer som vi har, er det fort gjort å snu på flisa. En ting som er veldig greit i denne byen, er at ting er samlet: Det vi si at hvis du er interessert i akvarier, setter du kursen mot “The goldfish market”, for der finner du hele gata full av butikker for den slags… Og for noen akvarier! For noen fisker! Pluss reptiler, skilpadder og valper. De siste i glassbur om på amerikanske filmer. Nydelige, men synet gir kraftig bismak. Disse valpene kan umulig ha det bra.
Små sjapper og store, fine kjøpesentre eksisterer side om side i HK.
På vei til “Ladies market” (som gemalen av forståelige grunner var litt litt skeptisk til), snublet vi over de vi vil kalle “mobiltelefonmarkedet”. Det er ikke markert verken i guideboken eller på kartet vårt. Vi tuslet inn ei smal dør der vi så det hang en anseelig samling mobildeksel, og dermed hadde vi entret porten til et tre etasjers mekka for alle som er over snittet interessert i duppeditter til mobiltelefoner og lesebrett av alle typer. Litt for overveldende til at vi fikk handlet mer enn et vel planlagt iPad-deksel. Det var kanskje like greit. Men vi kjenner noen som hadde gått amok innenfor de veggene…
“Ladies market” ble nok ikke gemalens favoritt, men jeg fikk trent meg i å prute. I følge vertskapet har jeg nok betalt “riktig pris” når den kvinnelige selgeren ble sur og kalte meg “mean woman”. Jeg vet jo at dette er markedskulturen i hele verden, og at det “skal være sånn”, men jeg vender meg nok aldri til den måten å handle på. Tankene blir for mange i kjølevannet av “seieren”. Det sies at Hong Kong er den plassen i verden der avstanden er størst mellom fattige og rike. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen etter denne dagens trasking gjennom bakgater og småplasser – og etter å ha tilbrakt halvannen time i hver vår lenestol på Starbucks på en av de finere kjøpesentrene: Kontrastene er store i denne byen. Gamle kvinner som drasser på traller med flatpakkede pappesker for å spe på en pensjon som ikke når langt om ikke barna supplerer og tar seg av sine gamle. Ungdommer som strutter av selvtillit og helt tydelig er ute etter å vise fram hvor trendy de er både i antrekket og i pengebruken. Moderne kjøpesenter som oser av velstand side om side med små sjapper der eieren er alene om driften og avhengig av at dagsomsetningen gir til salt i maten.
